Akvarielys
Startside Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Sand og stein Utstyr Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

På denne siden vil jeg ta opp belysning av korallrevsakvariet. Emnet er 2-delt. Første del handler mest om på hvilken måte korallene og andre dyr benytter seg av sollyset. Andre del er noe mer praktisk i forhold til hva slags lys man har over akvariet sitt.

 

DEL I - Belysning av et korallrevsakvarium

Hvorfor er lys viktig i et korallrevsakvarium?

Hva er fotosyntese?

Fotosyntese er en "lysdrevet" kjemisk prosess. Karbondioksid (CO2) (evt bikarbonat i akvariet) blir omgjort til sukker. Denne kjemiske reaksjonen skjer i grønne planter, alger og i div. dinoflagellater. De sistnevnte har en undertype kalt Zooxanthellae og disse lever inni vevet til mange koraller, anemoner, Tridacnida-muslinger m.fl..

Zooxanthellae – symbiose med koraller

En inndelingsmåte for å skille mellom de forskjellige koraller på er om de inneholder zooxantheller eller ikke. Zooxantheller er små alger (=planter) som lever i mange koraller i en symbiose, dvs at korallen og algen lever sammen i tett fellesskap hvor de utnytter hverandre til felles beste. Zooxanthellene har nemlig evnen til fotosyntese. Når korallene lever og har et stoffskifte, vil korallene skille ut avfallsstoffer som karbondioksyd (CO2), amoniakk, acetat. Algene bruker dette som næringsstoff / energikilde. Algene benytter så lyset som en katalysator for å produsere næring for korallen igjen, for eksempel sukker, fettsyrer, glycerol og aminosyrer (sistnevnte er byggesteinene for proteinene). I tillegg produserer zooxanthellene oksygen til bruk for korallen. På denne måten fjerner altså zooxanthellene avfallsstoffer fra korallen og samtidig bidrar til næringen av korallen. Zooxanthellen på sin side får næring fra korallen og kvitter seg med avfallsstoffet sitt til korallen. Koraller med zooxantheller kalles hermatypiske koraller. De koraller som ikke har zooxantheller kalles ahermatypiske.

Forskjellige zooxantheller

Det finnes forskjellige zooxantheller, dvs forskjellige Symbiodinium species. Noen vokser raskt, noen saktere. De finnes i forskjellige dyr, for eksempel nevnes stein- og bløtkoraller, anemoner, zoanthider (småpolypper / "knapper", Tridacnida-muslinger, skiveanemoner, svamper m.m.. . Som hovedregel er fargen til zooxanthellene gulbrun. Grunnen til dette er at akkurat den fargen har best evne til å fange opp blått lys. Blått lys er den bølgelengden som trenger dypest ned i vannet.

Hermatypiske vs. ahermatypiske steinkoraller

Hermatypiske steinkoraller inneholder altså zooxantheller og får mye av næringen for vekst fra disse. Som hovedregel vil hermatypsike koraller ha en raskere vekst enn ahermatypiske. De koraller som inneholder zooxantheller vil ha en fordel på områder hvor det er grunt vann, dvs der lyset er sterkest. De ahermatypiske korallene vil derimot være bedre til å konkurrere om plassen i noe dypere farvann og vil være i flertall her. Det finnes flest koraller på de første 30 meterne ned fra havoverflaten. Under dette er lyset meget svakt.

Pigmentering av koraller - zooxantheller

Det er kjent at koraller av samme type kan ha forskjellig utseende og farge avhengig av dypet som korallen befinner seg i. Lyset som treffer korallen påvirker nemlig korallpigmenteringen. Generelt vil en korall på større dyp (og dermed mindre lys) ha en mørkere pigmentering enn en på grunt vann. Jo høyere opp mot vannoverflaten, jo blekere farge. Det viser seg i forsøk at zooxantheller som er vant til en korall som befinner seg på grunt vann, ikke vil fungere godt hvis korallen flyttes brått til dypt nivå. Motsatt vil zooxantheller bli ødelagt hvis korallen fra dypet plutselig flyttes til overflatenivå. Man tror at korallers zooxantheller kan forsvinne fra korallen der man flytter korallen raskt til annen lysintensitet, for deretter at det kommer nye "bedre rustet" zooxantheller inn i korallen som en nykolonisering. På den måten kan korallen endre fargeutseende (Buddemeier & Fautin 1993).

Pigmentering av koraller – UV- pigmenter og andre fargepigmenter

Hvis det bare var for zooxanthellene, skulle vel alle koraller vært brune – men det er de jo ikke! Det er altså noe mer som gir korallene farge. Fra sollyset kommer det ikke bare stråling i det synlige spekter (400-700 nm). Det finnes også elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde. Dette "lyset" kalles ultrafiolett (UV) og er altså usynlig for vårt øye. Det er vist at UV-lys kan gå så langt som 20 meter ned i vannet. Vi skiller mellom 3 UV-stråling avhengig av bølgelengden; UV-A (320-400 nm), UV-B (280-320 nm) og UV-C (200-280 nm). Sistnevnte brukes i UV-filtrering i akvaristikken. UV-A og UV-B er skadelig for levende dyr i for store doser. Dyrene må beskytte seg mot dette (akkurat som menneskene blir brune om sommeren). Og korallene er derfor utstyrt med forskjellige pigmenter. Hadde ikke disse vært tilstede ville zooxanthellene rask dø da de ikke tåler UV-lys (Jokiel & York 1984). Både zooxanthellene og korallene inneholder derfor forskjellige stoffer som beskytter. Noen slike stoffer kalles S-320 (oppkalt etter den bølgelengde som absorberes). Andre stoffer / pigmenter "endrer bølgelengden" og sender ut igjen et mer fluorescerende spekter. Disse stoffene finnes blant annet i koraller, skiveanemoner og tridacnidamuslinger. Andre pigmenter finnes hos andre igjen blant annet fiolett og hvitfarge som har sin styrke i å reflektere UV-lyset vekk igjen fra korallen og gir korallen en flott fiolett / hvit farge.

De forskjellige korallers farge

Røde og orange koraller bruker grønt lys i sær. Dette finnes nær strandsonen i litt partikkelrikt vann. Røde koraller sees i naturen ofte i dypere farvann. Disse korallene har kanskje best av å ikke få for mye lys på seg. Mer indirekte belysning passer som regel disse korallene, for eksempel under en steinhylle. De lilla, blå eller rosa korallene har zooxantheller som er adaptert til mer grunt vann med høy belysning i naturen. Disse korallene bør plasseres på de mest lysstreke områdene i karet. Ahermatypiske koraller i disse fargene liker seg imidlertid best i skygge. Grønne steinkoraller vil gjerne ha litt mindre lys igjen. Plasseres disse i det sterkeste lysområdet i karet, vil risikoen for avbleking være tilstede. Husk at lyset på sidene i akvariet ofte er mindre intenst enn i midten av karet. Plasser dyrene i forhold til dette.

Konklusjon

Ved hjelp av lyset vil mange koraller skaffe seg næring ved en symbiose med zooxanthellene. De flotte fargene som mange av dyrene vi har i akvariet besitter er delvis farger bestemt av forskjellige zooxantheller, men ikke minst andre pigmenter som er tilstede som beskyttelse mot UV-stråling.

Plassering av koraller i akvariet må gjøres utifra hva man vet om korallen – farge og om den inneholder zooxantheller eller ikke.

Når det gjelder fisk er disse ikke så avhengig av lys. Men lyset gjør jo at vi kan se fiskene og deres flotte farger – og det er jo kjekt!

 

DEL II - Belysning av et korallrevsakvarium

Hva slags og hvor mye lys skal man ha over korallrevsakvariet?

Korallrev er helt avhengig av lys for å leve. Zooxanthellene spiller en viktig rolle i så måte. Vi kan aldri helt etterlikne lyset fra solen, men vi kan etterlikne i tilstrekkelig grad til at man kan få koraller og andre dyr til å trives under kunstig lys over et akvarium. Meningen med lyset er jo at dyrene får nok lys til å leve og trives. I tillegg ønsker vi å ha et lys som gjør at dyrene ser flotte ut. Men vi ønsker ikke å lyse opp for mye heller da dette medfører høye strømregninger, overtemperert vann og at dyr mistrives (ja! – noen dyr vil ikke ha for mye lys!).

Det finnes flere måter man kan belyse på og mengde lys man skal ha er også betydelig diskutert. Som nybegynner er det ikke lett å bli klok på alt utstyret og de forskjellige mulighetene. Det finnes forskjellig type lyskilder, mest vanlig er metallhalogen og lysstoffrør av forskjellig type. Mange erfarne akvarister har helt forskjellige meninger. Hva er bra, og hva er ikke bra nok!? Man har lett for å bli med på pengegaloppen når man føler seg usikker og vil ha et pent og flott kar. Men er det nødvendig med det dyreste og "beste"? Jeg skal i hvert fall dvele litt over temaet, selv om dette på ingen måte er noen fasit.

Hvilke organismer trenger ikke så mye lys?

I akvariet vil det være noen dyr som ikke vil ha behov for lys på samme måte som hermatypiske koraller (koraller som inneholder zooxanthellae). Eksempler er fisker, snegler, reker og andre skalldyr. I tillegg vil ahermatypiske koraller ikke ha behov av lys da de må skaffe seg mat via vannet / foring. Rene fiskekar er altså ikke avhengig av lys, men det er jo ok å ha såpass med lys at man kan se de fine fargene til fisken ellers forsvinner jo hele poenget!

Hvor lenge skal det være lyst i akvariet?

I naturen er det i tropiske områder lys i ca 12 timer. Overgangsperiodene (lysning og skumring) varer nokså kort – ca ½ time. Det er derfor naturlig å tenke seg at dyrene i akvariet har best av noe som vil etterlikne naturen. Ved hjelp av tidsbrytere eller computere anbefaler man at man forsøker å holde belysning av karet i ca 12 timer med en skumring som i naturen. Skumringen synes å være gunstig å få til med blå-aktinisk belysning. Belysningsperioden kan selvfølgelig anpasses til akvaristens daglige rutiner / livsstil slik at man får glede av akvariet. Man må være klar over at lysintensiteten kan ikke kompenseres for ved å ha lengre belysningstid (Dana Riddle & Andy Amussen 1999). Det er en fordel hvis man har flere pærer / lysstoffrør at man tenner en og en inntil full belysning på en trinnvis måte. Tilsvarende trinnvis slukking av lysene. På denne måten oppnår man en simulering av en vanlig naturlig dag på revet hvor lysintensiteten er sterkest midt på dagen. Maksimal lysintensitet bør ikke vare noe særlig lengre enn 2-4 timer.

Hvor høyt skal belysningen være over vannflaten?

Stort sett er oppfatningen den at lysstoffrør bør være nærmest mulig vannoverflaten. Unngå at lysstoffrørene og det elektriske kommer i vannet! Metallhalogenbelysning bør være ca 30 cm over.

Lys – intensitet

Lyset som vi ønsker å gi dyrene våre kan beskrives på forskjellige måter. Vi snakker blant annet om lysintensitet. Lysintensitet måles i Lux (eller Lumen). Hovedpoenget med lysintensiteten er at den faller betydelig med avstanden til objektet som mottar lysstrålene. Særlig skjer dette i vann i større grad enn i luft. I naturen vil det på et korallrev være i overflatenivå en lux på ca 130000. Ikke mer enn 70000 lux penetrerer vannoverflaten, mens ved et dyp på 10-15 meter vil lysintensiteten være redusert til ca 15000 lux. Husk at i vårt akvarium skal vi etterlikne lys som passer for dyr som lever stort sett fra 15 meter og grunnere. Derfor trenger man ikke så stor lysintensitet som det naturlig sollys gjør (akvariet er jo sjeldent dypere enn 1 meter!). Med den belysningen vi har i dag på våre korallrevsakvarier, simulerer man tapet i lux på samme måte som sollyset taper seg gjennom vannet. Som en grov hovedregel kan man si at 1 cm lengre fra vår kunstige lyskilde tilsvarer samme tap i lysintensitet som 1 meter ekstra dybde i vannet gjør med det naturlige sollys. Andre faktorer som vil senke lysintensiteten er "turbid" eller skittent/farget vann. Kullfiltrering vil bidra i positiv retning i så måte i et akvarium fordi dette fjerner diverse oppløste substanser fra vannet (for eksempel fenoler som gir en gul farge av vannet).. For å opprettholde en god lysintensitet i et akvarium, er det viktig å alltid ha et rent dekkglass foran pæren ellers tapes det betydelig med lux.

Lys – fargetemperatur

Vi er i tillegg opptatt av farge-temperatur. Lysfargen eller lystemperaturen måles i Kelvin (K). Fargetemperaturen er en teoretisk betraktning av hvor mange grader Kelvin en "svart boks" eller en radiator må varmes til i temperatur (målt i Kelvin) for å gi akkurat denne fargen man er ute etter. Når den svarte boksen begynner å gløde, gløder den rødlig. Varmes den mer blir det mer hvitlig og blått. Jo høyere Kelvin, jo mer inneholder lyset fra pæren grønt, blått og fiolett farge. Lyset vil fremtre hvitlig og "varmt". Ved lavere fargetemperatur vil oransje og rødfargene være mer framtredende og lyset framtreder gulig og "kaldt". Vannet vil "absorbere" de røde og orange strålene i grunt vann, mens blått og fiolett lys er de strålene som går dypest. Naturlig sollys har en Kelvin på omkring 5500 - 5800K på ettermiddagen. Men enkelte steder ved en dybde på få meter har man sett betydelig høyere Kelvin opptil 30000K. Lysets farge får altså imidlertid en høyere Kelvin jo dypere ned i vannet man måler. Ved ca 10 meter er det vanlig å måle 10000K, mens på 20 meter nærmere 20000K. De fleste koraller og dyr lever ved dybde på ca 10 meter og det vil derfor være naturlig å tenke seg å bruke kunstig lys med en lysfarge på ca 10000K. Har man i akvariet dyr som lever dypere, vil kanskje 20000K pære være bedre. Men smaken vil variere avhengig av den enkelte akvarist. En vanlig lyspære har en Kelvin omkring 4300. Dette egner seg dårlig for et korallrevsakvarie. Fiskene vil fremtre flottere i dette lyset, men ulempen er oppvekst av uønskede alger. Korallene vil heller ikke trives så godt. Som en hovedregel kan man si at blått lys (høyere Kelvin) vil gi økt proteinsyntese( veksten øker), mens mer rødlig lys (lav Kelvin) gir mer algevekst.

Hovedregler – hvor mye lys trenger de enkelte dyr og hvor mye lys trenger det enkelte akvarium?

Som man legger merke til under, er lysbehovet her satt mye høyere enn hva som er vanlig på korallrevsakvarier i Norge. Anbefalingene er hente fra kilder i USA. Ser man på flotte akvarier illustrert på sider som "Reef Central" ligger ofte lysmengden på dette nivå.

De enkelte dyr:

Her er det ingen opplagt fasit. Hver art har sitt behov, men som hovedregel kan man si følgende:

bulletFisk trenger ikke lys annet enn det man som akvarist trenger for å se dem!
bulletLevende stein minst 0,6 –0,8 watt/liter
bulletBløtkoraller (eks. zoanthider, skiveanemoner) minst 0,8 –1,05 watt/liter
bulletSteinkoraller / anemoner / kjempemuslinger 1,6- 2,1 watt/liter avhengig av vanndybden

Som man ser er altså behovet for lys helt avhengig av hva slags dyr man velger å ha i karet og det er dette som er det viktigste i forhold til hvor mye lys man putter over vannflaten.

Det enkelte akvarium:

Ingen opplagt fasit her heller. Både behov og lommebok spiller en rolle! Her er noen retningslinjer, men på ingen måte regler:

bulletSom hovedregel bør man av ovennevnte ligge på ca 0,8 til 1,3 watt/liter. Dette er et gjennomsnitt.
bulletPlasser de lyskrevende steinkorallene høyt opp slik at disse får mer lys en gjennomsnittet. Vær imidlertid obs slik at de ikke får lyssjokk – ta det gradvis!
bulletEr akvariet dypere enn 60 cm bør man i hvertfall ha 250W metallhalogenpærer (MH).
bulletEr akvariet dypere enn 1 m bør man velge 400W MH.. La det være ca 1 meter i mellom 400W pærene.

De forskjellige lyskildene

Enkelte dyr vil klart trives best under lysstoffrør-belysning, mens andre best under metallhalogen. Enkelte akvariebøker innehar informasjon om dette.

Lysstoffrør. Dette er lange glassrør som inneholder fosfor og som lyser opp når det passerer elektrisk strøm igjennom. Forskjellig type fosfor gir forskjellig spectrum og intensitet. De finnes i forskjellige "styrker". De nyeste på markedet er spesielt sterke og kalles T5-rør. Fordelen med lysstoffrør er at det ikke blir så mye varmeproduksjon som ved metallhalogen-belysning. Ulempen er at de ikke lyser like sterkt som metallhalogen og derfor trenger man flere for å få nok lys. Satser man påskiveanemoner, enkelte bløtkoraller, polypper kan lysstoffrør-belysning være nok. For steinkoraller anbefales det metallhalogen, selv om det ikke er en umulighet å holde enkelte steinkoraller (for eksempel storpolyppede steinkoraller som Trachophylla sp.) under lysstoffrør. Lysstoffrørene bør skiftes ca hver 6 måned fordi de etter hvert får mer rødorange spektrum og intensiteten avtar. Det er populært med såkalt "aktiniske lystoffrør". Dette er rør med høy Kelvin – blålig lys og benyttes gjerne i skumringen og gryningen, men gjerne som et supplement på dagtid til hovedlyset som har lavere lystemperatur. Brukes lysstoffrør som eneste lyskilde anbefales det å ha en 1:1 fordeling mellom "dagslys-rør" og "blålys-rør". Brukes metallhalogen som hovedlys bør man supplere med 2-6 aktiniske lysstoffrør avhengig av akvariets størrelse. Dette vil fremheve fargen på dyrene og føre til bedre vekst av både steinkoraller og zooxanthellae (Kinzie et al 1984).

Metallhalogen. Lyset dannes ved at et metallfilament varmes opp som igjen varmer opp gass inni pæren som igjen gir lys og energi. Dette er pærer som gir en betydelig watt. Lysintensiteten er god. Ulempen er at de blir svært varme. En annen er prisen! Metallhalogen synes nødvendig hvis man skal ha enkelte krevende steinkoraller. Også påkrevet ved akvarier med en dybde over 60 cm. Man anbefaler å bytte pærene hver 12. til 18. måned da pærene etterhvert mister både intensitet og endrer fargetemperatur. Som en hovedregel sier man at man trenger en MH-pære for hver 60. cm akvarielengde (Delbeek & Sprung). Er akvariet 150 cm langt, trengs det altså nesten 3 pærer etter hverandre.

Trenger vi armaturer fra akvarieprodusentene eller duger de mer "industripregete" armaturene?

Dette spørsmålet har opptatt meg mye. Kort og godt fordi prisen mellom "industrilamper" og akvarielamper" er enorm. Jeg har forsøkt å lytte til mange akvarister. Meningene er mange. Det som kan sies og som i utgangspunktet har gjort at jeg har valgt "industriløsningen" er følgende:

bulletKoralldyrkere i utlandet som selger flotte og fargerike koraller til akvarister har brukt i over 20 år industrilamper med fargetemperatur på 5-6500K med hell. Dette tilsvarer fargespekteret til naturlig dagslys Dette fargespekter gir best vekstrate. (Anthony Calfo. Reefkeeping. August 2004).
bulletVi innehar dyr i akvariet vårt med forskjellig lysbehov. Dyrene er satt sammen "kunstig" av oss. Noen dyr kommer fra dypet, noen fra grunt vann. Noen kommer fra mer turbid (grumsete) vann, andre fra krystallklart. I tillegg kommer dyrene også fra forskjellig havområder. Alt plasserer vi inn i et akvarium på få cm2. Det er ikke mulig å tilfredstille alle dyrene på en gang i en slik biotop.
bulletDet er mange faktorer som spiller inn som er minst like viktig som å ha det hotteste lysutstyret fra den dyreste produsenten. Man kan nevne dårlig vannkvalitet, skittent dekkglass og reflektorer, gamle pærer og lysstoffrør. Alt jeg prøver å si er at lysintensitet og fargetemperatur ikke bare er avhengig av lyspæra, men i stor grad andre viktige faktorer som ofte blir glemt eller misligholdt. Et farget eller partikkelrikt vann vil senke betydelig lyskvaliteten og betyr trolig mer enn den flotteste pæra, det fineste reflektoren eller den beste ballasten. En skitten pære eller dekkglass betyr mer enn fargetemperaturen eller lysintensiteten.

Hvorvidt mine "industriarmaturer" vil duge eller ikke gjenstår å se. Imidlertid har jeg i så fall ikke tapt mye penger. Da kan jeg ved en senere anledning investere i mer "korrekt" belysning. Skulle dette imidlertid fungere – ja da har jeg spart MYE penger i forhold til om jeg skulle kjøpe like mye av en kommersiell produsent. Imidlertid har jeg sett flere akvarier som har liknende armaturer som det jeg har fått laget fra Marinakvariet i Gøteborg og akvariene er flotte! Derfor er jeg ikke bekymret.

Lysarmatur laget av Marinakvariet i Gøteborg

Lysadaptering

Husk at korallene må gradvis tilvennes det sterke lyset fra metallhalogenpærene. Senk tidsperioden korallene utsettes for lys initialt. Øk gradvis. Evt. sett dyrene lengre fra (dypere) for senere å flytte de oppover mot overflaten og sterkere lys. Husk at hvis man bytter MH-pærer, må man gjøre det samme. Bruk 2-3 uker på denne adapteringen. Ser man at en korall ikke kommer ut med polyppene (til tross for god vannkvalitet og passe vannstrømning), mistenk at den får for mye lys. Ellers er resultatet av for mye lys avblekning av korallene – de blir hvite og kan i verste fall dø! Dette tilsvarer menneskenes solbrenthet! Vi har ikke fått laget oss pigmenter på første solskinnsdag og vi må være forsiktig.! Tilsvarende må zooxanthellene adaptere mengden med klorofyll. Som en evt. behandling i tillegg til ovennevnte mot avblekning, kan forsøkes ekstra tilførsel av jod.

Konklusjoner

bulletSe på akvariene omkring deg i miljøet. Hvem får til et flott og fargerikt akvarium? Etterlikn de som får dette godt til og ikke nødvendigvis følg meningene og utstyret til de som bare snakker om hva som er best..
bulletVask / rens pærer, lysstoffrør og reflektorer hver uke for å sikre optimal effekt av utstyret ditt.
bulletIkke glem de andre faktorene enn selve lyskilden; Husk å regelmessig vaske glasset foran lyspæren/lysstoffrøret (hver uke). Vask reflektorer regelmessig. Bruk aktivt kull og evt. grovfiltrering regelmessig for å få klart vann slik at gjennomtrengeligheten for lysstrålene blir optimale.
bulletVurder UV-filtrering eller ozon for mest mulig krystallklart vann.
bulletVelg lys i forhold til hva slags dyr du kan tenke deg å ha i akvariet.
bulletPlasser dyrene i akvariets forskjellige dybder avhengig av hvor mye lys de vanligvis krever.
bulletHvilken fargetemperatur? – Tja!- For dyrenes skyld vil kanskje lysfargen være best omkring 10000K. Dette er en fargetemperatur som er "den gylne middelvei". Mindre Kelvin gir raskere vekst, men enkelte fluorescerende koraller (som ofte vil befinne seg dypere ned i vannmassene i naturen) vil like seg bedre under 20000K.10000K gir en god balanse mellom estetikken og veksten. Men her er det mange meninger!
bulletKan du skaffe deg en Luxmåler som er vanntett kan man finplassere korallene etter dens behov.
bulletLysstoffrørene bør skiftes ca hver 6 måned. Metallhalogenpærene hver 12. til 18. måned.
bulletBrukes metallhalogen eller lysstoffrør som hovedbelysning, vil det være en god investering for dyrene og i tillegg ha aktiniske lysstoffrør for å få en høy fargetemperatur.
bulletHusk at nye koraller ikke tåler maksimal belysning initialt. La de aklimatisere seg gradvis. Dette kan gjøres enten ved å plassere korallene dypt initialt og senere flytte de suksessivt oppover mot vannoverflaten, eller ved å ha tidsmessig kortere belysningstid når korallene er nye. Skulle korallene blekes betydelig kan jodbehandling hjelpe..
bulletEt lite tips til slutt: Ikke kast pæren som du bytter ut etter ca 1 år, men ta vare på den til neste gang du bytter! Det hender nemlig at en pære plutselig slukker. Hvis man ikke har en rerservepære tilgjengelig, må man være uten lys til man klarer å få tak i en ny (og det er ikke alltid like lett!).