Cryptokaryon irritans
Startside Opp Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Sand og stein Utstyr Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

Cryptokaryon irritans (CI)– Saltvannsfiskenes hvitprikksykdom , Saltwater ich / White spot disease (engelsk)

En del av dette som skrives under er hentet fra egne erfaringer i tillegg til å lese litteratur om emnet på internett og akvariebøker. Hovedkilden er hentet fra Reefkeeping. Marine ich / Cryptocaryon irritans. A discussion of this parasite and the treatment options available. Steven Pro.

Type sykdom

Cryptokaryon irritans (CI) er en av de 2 "hvitprikksykene" på saltvannsfisk. Jeg velger heretter å kalle sykdommen "hvitprikksykdommen" for å kunne skille den fra den andre varianten som skyldes Amyloodinium ocellatum (AO) og som gir saltvannsfisken sykdommen "fløyelssykdommen".

Karakteristikk av mikroben og litt epidemiologi

CI er en av de vanligste patogene mikrobene som affiserer saltvannsfisk. Den defineres i litteraturen som en parasitt med cilier, dvs. små flimmerhår på seg. Det foreligger en del spekulasjon på om det finnes forskjellige underarter av CI . Fisk som kommer fra forskjellige deler av verden kan ha begrenset immunitet mot enkelte underarter og dermed risikerer man et betydelig utbrudd. Flere akvarister har sett nettopp dette fenomenet når man har blandet fisker fra forskjellige hav. CI-utbrudd er faktisk svært sjeldent forekommende i fri natur, mens sees relativt hyppig i akvarier der fisken er i fangenskap. På en måte kan vi si at parasitten er en "opportunist". Dvs. mikroben tar sjansen når den byr seg, dvs. ved svekker vert. Og sjansen byr seg når fisken av en eller annen grunn blir stresset. Så å si alle fisker man kjenner til kan bli smittet av CI (unntak bruskfisker som for eksempel haier). Allikevel er det slik at enkelte arter av fisk er mer mottakelig for CI enn andre. Typisk er fisk med relativt tynt skinn utsatt, som for eksempel kirurger – i sær Achanturus leukosternon (hvitbrystet kirurg), Paraachanthurus hepatus (palettkirurg) m.fl.. Disse fiskene har også blitt kalt "indikatorfisk" da de er svært mottakelig for hvitprikksykdom.

Livssyklus til parasitten Cryptokaryon irritans

I det stadiet hvor parasitten er festet til fisken kalles den en trophont. Trophonten er festet til fiskens vev og suger næring i ca 3 til 7 dager. Jo høyere temperatur, jo raskere går det. Throphonten løsner så fra fisken og da kalles den en protromont. I løpet av noen timer (8-18 timer) fester den seg til sandbunnen, levende stein eller en korall. Nå går den over til en ny livsfase, nemlig et væskefylt hulrom (cyste) kalt tromont. I dette stadiet skjer reproduksjonen slik at den deler seg i mange hundre nye små parasitter som kalles tomitter. Dette stadiet kan vare fra ca. 3 dager opptil en måned.. Fra cysten klekkes det så hundrevis av nye frittsvømmende parasitter som nå kalles theronter og som leter etter en fisk som kan bli den nye verten. De må finne en ny vert (dvs en fisk) innen de ca. 1-2 nærmeste døgnene ellers dør de. AO er altså smittsom over en betydelig lengre periode enn CI.

Symptomene på infeksjon med Cryptokaryon irritans (CI)

Typisk er de hvite prikkene som har gitt sykdommen dens navn. Hvitprikkene er mer tydelig å se ved CI enn ved AO der sistnevnte har en mer fløyelsliknende matt skinnoverflate. Hvitprikkene ved CI ser ut som små saltkorn på skinnet. Som ved AO-infeksjon ser man nokså like symptomer initialt forøvrig. På skinnet og gjellene er det ofte også økt mengde med slim. Fisken viser tegn på pusteproblemer ved rask pustefrekvens. I tillegg ser man at fisken mangler appetitt og skrubber seg mot levende stein som tegn på kløe. Øynene blir også uklare eller lett tåkete. Fisken kan svømme litt unaturlig / merkelig. Appetitten er dårlig. En annen forskjell ved CI vs. AO er at fisken blir raskt mer dårlig ved AO- infeksjon enn ved CI-infeksjon.

Risikofaktorer for et utbrudd med Cryptokaryon irritans

bulletNyinnkjøpte fisk – kan være smittet og kan smitte de andre fiskene man har fra før av.
bulletFisker med tynt skinn
bulletEndring i miljøet til fiskene
bulletForandringer i vanntemperatur
bulletDårlig vannkvalitet – høy organisk innhold i vannet. For eksempel dårlig skumming. For mange fisk i forhold til skumming og filtrering i sand/levende stein.
bulletLave pH-verdier
bulletHøye nivåer av amoniakk,nitritt og nitrat
bulletStresset fisk – pga nyankommende fisk eller for mange fisk i karet
bulletFor lavt innhold av oksygen løst i vannet

Behandling av Cryptokaryon irritans (CI)

Man må ikke falle i den fellen at man tror man har kurert fisken etter kort tids behandling. Man opplever bare at sykdommen kommer tilbake etter få dager, men nå i større omfang. Ofte ser man mer hvitprikker om kvelden og lite om morgenen. Viktigheten av å behandle lenge nok kan derfor ikke presiseres godt nok. I naturen ville kanskje normalt noen få theronter klare å finne en ny vert og på den måten overlever parasitten videre i naturen. Mens i et akvarie vil betydelig %-andel (5-20%) av parasittene finne en ny vert og kraftige utbrudd vil sees. På denne måten øker mengden av parasitter med ca 10 ganger i løpet av 1 uke i akvariet.

Den beste behandling er å forebygge infeksjonen. Den beste måten å gjøre dette på er å bruke karantenekar. Under listes flere alternativer for behandling av Cryptokaryon irritans:

Karantene. Alle nyinnkjøpte fisk bør optimalt i karantene i et eget karantenekar. Spesielt gjelder dette fisk som kommer direkte fra utlandet. En 1 måneds karantene i et kar uten levende stein eller sand (slik at parasitten ikke får brukt dette som noe festested) vil forhindre at parasitten vil komme over i hovedkaret ditt og smitter de andre fiskene som allerede er der fra før av. Ny fisk som ankommer anbefales det av noen også daglig vannskift i karantenekaret som en hovedregel, men er vel ikke strikt nødvendig. På den måten vil parasitten ikke kunne få fotfeste i karet. Ulempen med denne metoden er jo at man må til en hver tid ha et annet kar enn hovedkaret tilgjengelig med godt vann. Dette er allikevel den beste forebyggende behandling man kan gi. I tillegg kan jo karantenekaret brukes til fisk som har blitt syk i hovedkaret for å kunne gi behandling med medikasjon som invertebratene ikke tåler. I et karantenekar er det ikke noe vits i å ha lys, men god vannkvalitet og miljø er viktig. Som hjemmested for fisken anbefales det for eksempel stumper av PVC-rør. Ikke bruk levende stein / faksekalk eller liknende. God sirkulasjon er viktig – bruk 1-2 sirkulasjonspumper. Skummer kan være nyttig og bør brukes, men ikke der hvor man skal medisinere i karantenekaret.

Kobbersulfat. Når først en AO-infeskjon har brutt ut er kobbersulfat den mest effektive metoden som finnes. Behandlingen er heller ikke dyr. Ulempene er at kobbersulfat har et smalt terapeutisk vindu. I praksis betyr det at før mye kobbersulfat kan være dødelig, mens for lite vil være ineffektiv. For å vite riktig konsentrasjon i vannet anbefaler derfor flere forfattere og leverandører at man tester konsentrasjonen regelmessig (ofte x1-2 / døgn) i karet. En annen stor ulempe er at kobbersulfat vil ta livet av alle dyr som ikke har ryggerad (ivertebrater). I praksis betyr det at kuren må gis til fisken i et karantenekar. Dvs. at all fisk må fiskes opp av hovedkaret!! Skumming og UV-bestråling anbefales ikke brukt under kuren. Ikke ha levende stein eller sand i karet der du har kobbersulfat da alt liv da blir drept samt at døde koraller, sand og levende stein vil absorbere kobberet og dermed minske konsentrasjonen.

Anbefalte konsentrasjon av kobber i vannet varierer i de forskjellige anbefalinger fra 0,115 til 0,3 mg/liter. Som hovedregel kan man si at man skal føle medfølgende bruksanvisning på flasken man kjøper. Det finnes sikkert flere typer på markedet. Selv har jeg forsøkt Pointexâ med godt resultat. Vær også oppmerksom på at enkelte fisk tåler dårligere kobber enn andre, spesielt skorpionfisk, blennies, mandarinfisk, puffere. Kobberet kan kun drepe parasitten i det frittsvømmende stadiet. Da man vet at trophontene løsner om natten ved CI-infeksjon, er det lurt å dosere kobberet om kvelden slik at man får full effekt. Kobberbehandling ved CI er ikke hos alle første valg. Dette fordi kobberet kan gi nyre- og leverskade hos fisken og senker immunsystemet slik at fisken er lett mottakelig for annen infeksjon. Kobberet vil også kunne drepe annen viktig og nyttig mikrober i tarmen som er viktig også for immunsystemet. I tillegg er metoden tidkrevende.

Formalin. Formalin (formaldehyd) kan administreres på 2 forskjellige måter. Enten i kortvarige dip eller som kontinuerlig formalineksponering i et karantenekar. Den kontinuerlige behandlingen doseres med 1 ml av 37% formalin pr. 112 liter saltvann i et karantenekar. Bedre er nok dip-metoden da man slipper langvarig eksponering av et stoff som er erkjent kreftfremkallende og kan gi lungeskade hos mennesker. Dip-doseringen er 3,75 ml av 37% oppløsning formalin og bland dette i 22,5 liter saltvann fra karet i en dunk. Dippens varighet er 30-60 minutter. Deretter tilbake i karantenekaret. Dette må gjentas hver annen dag i 2 uker. Husk: God ventilasjon og bruk hansker – formalin er kreftfremkallende! Det er tidligere forsøkt med hell. Dog vil også et bad med formalin ikke forhindre at fisken blir reinfisert på samme måte som ved ferskvannsdip. Man er altså avhengig av et karantenekar å ha fisken i under behandling. Formalin bør ikke brukes på fisk som har sår da dette gir vevsskade. Formalin "forbruker" oksygen i vannet. En luftpumpe må settes ned i karantenekaret/dip-dunken.

Hyposalinitetsbehandling. Denne metoden går ut på å senke saliniteten i akvarievannet til et område hvor parasitten ikke klarer å formere seg. Metoden egner seg bedre ved Cryptocaryon infeksjon enn ved AO da disse parasittene er følsomme for lave saltnivåer. En undersøkelse (Noga 2000) viste at alle CI-parasittene ble drept ved salinitetsnivå på 16 ppt (1,009-1,010 i spesifikk gravitet) i 14 dager. Raske skift i salinitet vil kunne gi stresset fisk. Det anbefales å ikke endre raskere enn 0,001-0,002 pr. døgn. Det er beskrevet at behandlingen kan hos noen fisk gi nyresvikt på sikt ved langvarig hyposalinitet og dermed ta liv av fisken. For denne behandling kreves det også et karantenekar da invertebrater ikke vil tåle denne kuren. Heller ikke alle dyrene / mikrobene i levende sand og stein vil klare å overleve denne kuren, så karantenekaret må være tomt. Metoden er ansett av noen å være den beste av de 3 nevnte behandlinger så langt ved CI-infeksjon.

Hyppige vannbytter. Man tar affisert fisk over i et karantenekar og bytter 50% av vannet hver dag i 2 uker. Husk å ha samme salinitet og temperatur på vannet. Dette er en metode som kan være grei som et første alternativ. Alle har imidlertid ikke tilgang på så mye vann. Metoden er imidlertid beskrevet effektiv av flere som vellykket i å bekjempe CI da parasittene blir "skylt ut med vannet" og dermed ikke klarer å reinfisere fisken. Fisken bør være i karantene ytterligere 1 måned etter avsluttet kur for å være sikker på at infeksjonen er overvunnet. Metoden egner seg best der man har ny fisk innkjøpt, der det kun er lett manifestasjon av CI eller der man har fisk som ikke tåler kobber. Metoden er jo også trygg i forhold til evt. invertebrater og svekker ikke immunsystemet til fisken slik kobber og formalin vil gjøre. Sekundære infeksjoner med bakterier og sopp er derfor mindre forekommende.

Ferskvannsdip. Dette er en metode som virker mot CI, selv om noen hevder at det ikke er like effektivt som ved bl.a. AO-infeksjon. Men jeg har selv sett en viss effekt ved CI-infeksjon ved et slikt dip. Generelt vil ferskvannsdip ikke utrydde parasittene fordi disse også befinner seg i akvarievannet, på levende stein og sand. Men 5 minutter (ja… jeg skrev 5 minutter!) i ferskvann ser ut til at fiskene takler helt ok. Flere beskriver dip opptil 15-20 minutter også uten at fisken tar skade av dette. Jeg har prøvd dette også flere ganger med hell. De fleste, men ikke alle trophontene løsner fra fisken. Allerede neste dag ser man en klar bedring. Men de vil altså alltid komme parasitter å feste seg på fisken igjen. Da kan man jo gjøre et nytt ferskvannsdip, men dette kan bli stressende for fisken og også bidra til å svekke den ytterligere. Jeg tror av erfaring at man kan si at fisken uten annen behandling enn ferskvannsdip ikke vil kunne overleve. Men i hvert fall er det helt klart at fisken føler seg bedre etter et slikt dip og det er en fin metode å gjøre før man evt. setter i gang med annen medikasjon / behandling. Bruk osmose vann (eller vann fra springen, men da med et kjemikalie som fjerner klor og andre ioner som kan sette seg i gjellene fra vannet). Husk samme temperatur, pH og alkalinitet på ferskvannet som du har i akvariet. Tilsett buffer til du oppnår dette. La vannet stå 1-2 timer på forhånd med luftestein påkoblet luftpumpe for å få maksimalt med oksygen i vannet. La luftpumpen gå under hele dip-perioden på 5 minutter. Bruk kun 1 fisk pr. bøtte. Hell ut vannet og bruk nytt vann på neste fisk. Husk å observer fisken under dippen. Noen fisk vil svømme rundt og øyensynlig ikke bry seg nevneverdig, mens andre går til bunns og blir liggende uten at det betyr så mye. Se om fisken puster!! (gjellene beveger seg) – det er det som teller.

Ferskvannsdip med metylenblått. Man kan kombinere ferskvannsdip med metylenblått. Metylenblått er et stoff som virker mot en rekke mikrober. Metoden kan brukes for å hindre sekundære infeksjoner med for eksempel sopp eller bakterier hos fisken senere. Hvis man for eksempel velger å ikke bytte vannet i karantenekaret daglig som beskrevet over i pkt. 1, vil dette kunne være nyttig. Dosering: 5% løsning – flere dråper i 5 liter til vannet er nokså blått!

Klorokinfosfat. Dette midlet er egentlig et anti-malaria middel kjent gjennom flere år. Det er meget giftig – også for mennesker. Midlet må holdes strikt utenfor rekkevidde for barn og andre som kunne tenkt seg å tygge i seg en overdose! Jeg har selv forsøkt klorokinfosfat på et hissig Cryptocaryon irritans utbrudd med forbløffende god effekt. Allerede neste dag var det ingen synlige hvitprikk på fiskene. Jeg vil allikevel ikke kalle preparatet reef-safe da enkelte koraller mistrivdes. En Trachophyllia blomstret imidlertid opp under kuren og hadde tydeligvis godt av det! Anemonen så ut til å mistrives stort, men overlevde. Senere slet jeg med bivirkninger i karet i hvert fall en 3 mnd. tid med betydelig algeoppblomstring. Sannsynligvis fordi jeg drepte mye annet av viktige og nyttige mikrober i karet. M.a.o. midlet bør ikke gis annet enn i et karantenekar. Fiskene derimot syntes ikke å ta skade. En enkelt dose på 5-10 mg/liter skulle være nok. Ta tablettene å knus disse til pulver. Bland med ca 1 dl. osmosevann i et glass med lokk på og rist til alt pulveret er løst opp. Hell i akvariet i strømmen fra en sirkulasjonspumpe. Og hvordan får man tak i det? Jo – hvis man har rester etter et opphold i "malaria-land" kan man jo bruke disse. Ellers kan det kanskje være en snill lege som kan skrive det ut på resept., men det er jo på kanten av hva en lege skal. Noe preparat på akvarieutstyr markedet er det ikke i Norge så vidt meg bekjent.

UV-filtrering. UV-C lys vil drepe parasittene som befinner seg i vannfasen. Imidlertid vil jo fisken bli infisert allikevel med parasittene da disse også befinner seg på levende stein og sandbunnen. Et utbrudd blir altså redusert i størrelse og blir noe begrenset, men noen fullstendig komplett kurering vil ikke skje. På en måte kjøper man seg litt tid med denne metoden til annen kurativ behandling kan skje. Effektiviteten til UV-filtreringen er avhengig av antall watt på pæren og hvor fort og lenge vannet går igjennom filteret og om det er lang avstand mellom pæren og vannet. Vannets klarhet spiller også inn – jo mer partikler eller farge på vannet, jo dårligere effekt. Belegg på kvartsglasset må fjernes regelmessig (for eksempel 1 gang pr måned) – det får man sjekke etter hvert ved bruk. Lysstoffrøret bør byttes ca 1 gang pr. år fordi UV-lyset taper seg og endrer bølgelengde til mindre gunstig "drapsstråler".

Ozon. Virker på samme vis som UV-filter. Ozonet vil drepe alt levende i vannfasen, men hindrer ikke parasitten å leve på stein og sand og dermed infisere fisken allikevel. Ulempen med ozon er at det er giftig, både for mennesker og dyr. Ozonapparatet festes til skummeren. På den måten får man luftet ut mye av ozonet. Noen anbefaler også aktivt kull på vannet som går ut i fra apparatet / skummeren slik at ozonet fjernes der. Blir det overdose kan dyrene i karet dø.

Biologiske pussere. Lysmata reke og pussefisk er blitt hevdet å kunne bidra til å begrense et AO-utbrudd. Min erfaring er at dette er svært begrenset. Det hevdes også at både AO og CI finnes lite i utbrudd av i naturen til vanlig slik at disse dyrene har andre parasitter som den egentlige matkjeden. Pussefiskene av typen Labradoides spiser i naturen opptil 85% av sitt matinntak av en annen parasitt, nemlig isopoden Gnathides (Grutter 1997, 2000). Pussefisken er dessuten like sensitiv for å få AO- infeksjon også, og da mister den jo dessuten appetitten.

Metronidazol i foret. Metronidazol er et mye benyttet antibiotika både i veterinær- og humanmedisinen. Handelsnavnet er bl.a. Flagylâ . Har man en snill veterinærvenn må det jo kunne la seg ordne å få det skrevet ut på resept. Midlet skal kunne virke godt mot CI-infeksjon. Man kan for eksempel blande en tablett som knuses i noe frossenfor som er tint opp. Deretter fryse det igjen for deretter å brekke av biter når man skal fore. Ulempen med dette antibiotika er at det dreper alle anaerobe bakterier. Disse finnes i fiskens tarmsystem og man kan få en ubalanse her. Tilsvarende kan kanskje skje med anaerobe bakterier på levende stein pga forrester i vannet. Nitrogenbalansen i karet kan da bli forrykt. På sikt kan det også bli en resistens (dvs. motstandsdyktighet) hos akvariets bakterier mot metronidazol slik at den ikke vil virke etter hvert.

Hvitløk. Hvitløk har med en viss suksess blitt brukt sammen med foret som forebyggelse mot Cryptokaryon utbrudd. Hvor godt det virker er imidlertid usikkert og foreløpig kan man ikke anbefale hvitløl som en alternativ behandlingsmåte for CI-infeksjon. I hvert fall er det bevist at hvitløk har antimikrobielle egenskaper (Bartelme 2003 og Cortes-Jorge 2001).

Ingefær og pepper. Disse stoffene er ikke vist i noen vitenskapelige forsøk å sikkert hjelpe mot CI-infeksjon. Anbefales foreløpig ikke før man vet mer om dette.

Konklusjon

Karantenekar er det viktigste. Det er mye bedre med forebyggelse enn behandling. La de nye dyrene / fiskene gå 1 mnd i karantenekar.

 

Referanser

bullet

Andrews, Dr. Chris, Adrian Exell, and Dr. Neville Carrington. 1988. The Manual of Fish Health. Blacksburg, VA: Tetra Press. pages 166-168 and 190-195.

bullet

Bartelme, Terry D. 2001. "Treating Saltwater Ich Without Medication" Tropical Fish Hobbyist, January 2001.

bullet

Bassleer, Gerald. 1996. Diseases in Marine Aquarium Fish: Causes, Symptoms, Treatment. Westmeerbeek, Belgium: Bassleer Biofish. pages 51-52.

bullet

Bunkley-Williams, Lucy & Ernest H. Williams, Jr. 1994. "Disease caused by Trichodina spheroidesi and Cryptocaryon irritans (Ciliophora) in wild coral reef fishes" Journal of Aquatic Animal Health 6:360-361, 1994.

bullet

Burgess, P. J. & R. A. Matthews. 1995. "Fish host range of seven isolates of Cryptocaryon irritans (Ciliophora)" Journal of Fish Biology 46:727-729, 1995.

bullet

Colorni, Angelo. 1985 "Aspects of the biology of Cryptocaryon irritans, and hyposalinity as a control measure in cultured gilt-head sea bream Sparus aurata" Diseases of Aquatic Organisms, 1:19-22, 1985.

bullet

Colorni, Angelo. 1987. "Biology of Cryptocaryon irritans and strategies for its control" Aquaculture 67:236-237.

bullet

Colorni, Angelo & Peter Burgess. 1997. "Cryptocaryon irritans Brown 1951, the cause of 'white spot disease' in marine fish: an update" Aquarium Sciences and Conservation 1:217-238, 1997.

bullet

Gratzek, Dr. John B., Dr. Richard E. Wolke, Dr. Emmett B. Shotts Jr., Dr. Donald Dawe, and George C. Blasiola. 1992. Aquariology: Fish Diseases & Water Chemistry. Blacksburg, VA: Tetra Press. pages 105-107.

bullet

Joshi, Sanjay. 2003. "Top 5 Marine Fish Parasites" Aquarium Fish Magazine, September 2003.

bullet

Kollman, Rand. 1998. "Low Salinity as Quarantine and Treatment of Marine Fish Parasites" SeaScope, Volume 15, Spring 1998.

bullet

Michael, Scott. 2002. "Fighting Marine Parasites" Aquarium Fish Magazine, October 2002.

bullet

Noga, Edward J. 2000. Fish Disease: Diagnosis and Treatment. Ames, IA: Iowa State University Press. pages 97-99, 282-283, and 286-288.

bullet

Rasheed, Victoria M. 1989 "Disease of Cultured Brown-Spotted Grouper Epinephelus tauvina and Silvery Black Porgy Acanthopagrus curvieri in Kuwait" Journal of Aquatic Animal Health 1:102-107, 1989.

bullet

Untergasser, Dieter. 1989. Handbook of Fish Diseases. Neptune, NJ: TFH Publications. pages 95 and 127.

bullet

Walsh, John pers.comm.

bullet

Yoshinaga, T. & H.W. Dickerson. 1994. "Laboratory Propagation of Cryptocaryon irritans on a Saltwater-Adapted Poecilia Hybrid, the Black Molly" Journal of Aquatic Animal Health 6:197-201, 1994.

Annen litteratur

bullet

Bartelme, Terry D. 1999. “Formaldehyde: Friend or Foe?” SeaScope, Volume 16, Summer 1999.

bullet

Dickerson, Dr. Harry W. 1994. "Treatment of Cryptocaryon irritans in Aquaria" SeaScope, Volume 11, Summer 1994.

bullet

Fenner, Robert. 1998. The Conscientious Marine Aquarist. Shelburne, VT: Microcosm Ltd.

bullet

Fenner, Robert. 2003. "Cleaning Symbiosis Among Marine Fishes" Tropical Fish Hobbyist, February 2003.

bullet

Moe, Martin A. Jr. 1989. The Marine Aquarium Reference: Systems and Invertebrates. Plantation, Florida: Green Turtle Publications.

bullet

Siegel, Terry. 2002. “Cryptocaryon: An Old Enemy” Marine Fish & Reef 2002 Annual.

bullet

http://www.wetwebmedia.com/ichartmar.htm

bullet

http://www.petsforum.com/personal/trevor-jones/marineich.html