Fotografering
Startside Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Sand og stein Utstyr Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

Digital fotografering av korallrevsakvariet

For å slå det fast med en gang; Jeg er ingen fotograf! Derimot hadde jeg lyst til å lære mer om hvordan man kan ta bedre bilder enn det jeg har gjort til nå. Jeg har satt meg ned og lest om hvordan man kan oppnå bedre bildekvalitet enn bare å knipse løs på automatmodus.

Her er hva jeg fant ut:

Minnebrikker

De digitale kameraene lagrer bildene på små minnebrikker. Sørg for å ha en minnebrikke på minst 128 MB (gjerne mer) slik at du kan ta flere bilder av høy kvalitet enn 10-20 stk!

Bildets størrelse

Bildets størrelse = oppløsning angis i pixel. Et lite bilde vil for eksempel ha 640 x 480 pixels, mens et større bilde (med mer detaljer) vil ha mer, f.eks. 2560 x1920. Jo større bildet er, jo mer lagringsplass på minnebrikken opptas. Det er ikke slik at jo større, jo bedre nødvendigvis. Det kommer helt ann på bruksområdet hvorvidt bildet skal være stort eller lite. På en dataskjerm trengs ofte ikke så stor oppløsning – for eksempel som bakgrunnsbilde på PCens skrivebord holder ofte 1200 x 1600, men skal man skrive ut et bilde på papir som er særlig større enn 8 x 10 cm, bør man benytte kameraets beste oppløsning for et godt og ikke kornete resultat. For bruk av bilde på en webside er det sjeldent lurt med bedre oppløsning enn 1024 x 768 hvis man skal laste ned med ordinært modem. I disse dager er jo det et mindre problem da flere og flere går over til bredbånd i Norge. Er man i tvil? Ta større bilder enn for små – du kan alltids gjøre bildene mindre i et bilderedigeringsprogram senere.

Hva slags type bilder brukes ofte?

Den vanligste måten å lagre bilder på i dag er i JPEG-format. Dette er en komprimert bildekvalitet. Dvs. at noen detaljer er borte slik at bildet ikke skal ta så stor lagringsplass. De fleste kameraer kan lagre i JPEG og mange anbefaler at nettopp dette filformatet benyttes. Man skal ha et skarpt øye for å kunne se forskjell på et stort JPEG og et ikke komprimert filformat (som f.eks. TIFF). Det fine med JPEG er at man godt kan ved en senere anledning ved behov "forminske/komprimere" bildet ytterligere. Dette vil selvfølgelig gå ut over kvaliteten. Men som sagt – det er ikke alltid det er behov for masse pixel.

Autofokus

De fleste kameraer i dag har autofokus. Dette fungerer ikke alltid optimalt og vil også være avhengig av kameratype. I sær synes jeg det er problemer med å få til en korrekt autofokus gjennom glasset. Husk at alle kameraer har en begrensning i avstand nedad for å få skarpt bilde. Er kameraet for nære i forhold til hva kameraet er laget for, vil det uansett gi uskarpe bilder. En annen mulighet for at kameraet fokuserer galt skjer når man har fått fokusert og trykker for å ta bilde. Det går alltid litt tid mellom disse 2 hendelsene og i mellomtiden kan fisken ha svømt ut av fokus. Ved autofokusfunksjonen er det også alltid en fare for at kameraet fokuserer på noe annet like i nærheten av objektet slik at dette blir uklart og ute av fokus.

Manuell fokus og triks for å få riktig autofokusering

På digitale kameraer finnes det på mange modeller også mulighet for å fokusere manuelt. Dette kan være en lettelse i noen tilfeller der autofokusen går fram og tilbake som en "oj-oj" og aldri kan bestemme seg. Og når den først gjør det, har den fokusert galt! Har man ikke mulighet for manuell fokusering og man ikke klarer å få autofokusen til å fokusere korrekt på det aktuelle objekt, så kan man sikte inn på noe annet som er i omtrent samme avstand fra kameraet og inneholder mer kontrast enn selve objektet, trykk halvveis ned slik at autofokusen låses. Flytt så kameraet tilbake på objektet med fingeren halvt nedtrykt på utløseren, og trykk helt ned for å ta bildet.

Lukkeretid – generell teori

For å få enda bedre bilder enn det den automatiske funksjonen kan tilby, så velg den innstillingen hvor du selv kan bestemme lukkertiden. Blenderen vil bli stilt automatisk. Velg en rask lukkertid. Med dette menes 1/125 sekund eller raskere (nevneren i denne blir større jo raskere lukkertid man velger). På den måten kan du fange en fisk i bevegelse uten at bildet trenger å bli uskarpt. Automodusen har nemlig vanligvis en nokså treg lukkertid og dermed blir bildene fort uskarpe da fiskene ofte er i bevegelse. Ulempen med en rask lukkertid er at blenderåpningen blir desto større. Dermed blir dybdeskarpheten mindre (det vil si at mindre del av bildet vil være i fokus, altså kun skarpt ved en viss avstand, mens objekter foran og bak dette vil bli sløret). Se under!

Blenderåpning; Dybdeskarphet – generell teori

For at store deler av bildet skal være i fokus på en gang (objekter på nært og fjernt hold), skal man bruke en blenderåpning som er liten. Da må kameraet kompensere for å få riktig eksponering ved å ha lang lukkertid. Og motsatt; Jo større blenderåpning, jo mindre lukkerhastighet og jo mindre del av bildet vil være i fokus. Vi ønsker jo oss ofte en rask lukkertid pga bevegelse fra fiskene (slik at de ikke blir utydelige). Dette medfører en stor blenderåpning som altså gir kun et visst område av bilde i fokus. Både foran og bak dette området vil bli uklart. Et annet viktig poeng er at jo mer du zoomer, jo større blenderåpning trengs, jo mindre del av bildet vil være i fokus. Derfor kan det være lurt av og til å unngå å zoome – da oppnår man et bilde hvor mer av objektene i bildet vil være i fokus. Blenderåpningene beskrives med tall. F 2,8 - 4 - 5,6 - 8 - 11 - 16 – 22. En stor blenderåpning er 2,8, mens 22 er liten. Bruker man altså en liten blender som 16 eller 22, vil store deler av bildet være i fokus, men på bekostning av lukkertiden som blir kompensatorisk lang. Dermed vil objekter som beveger seg allikevel bli uklare. Med disse blenderåpningene blir det svært viktig å bruke et stativ til kameraet slik at dette ikke beveger seg når man knipser bildet.

Det er en stor utfordring å få god dybdeskarphet på nærbilder eller "makrofotografering". Årsaken ligger i at jo nærmere linsen befinner seg objektet, jo mindre dybdeskarphet. For å kompensere for dette må man da ha svært liten blenderåpning. Men da må lukkertiden bli "tilsvarende lengre" for å kompensere slik at det kommer nok lys inn på "filmen". Et stativ til kameraet eller bruk av blits blir en nødvendighet.

ISO – generell teori

ISO standard er den 3. variabelen i tillegg til regulering av lukkertid og blenderåpning. ISO beskriver lysfølsomheten til "filmen". En høy ISO gir en høy lysfølsomhet, mens en lav ISO krever mye mer lys for at ikke bildet skal bli undereksponert. Skalaen er slik; 50 – 100 – 200 – 400 osv.. Så hvorfor ikke bare velge en høy ISO? Da kan man jo faktisk ha en liten blenderåpning og ikke en alt for lang lukkertid og oppnå både god dybdeskarphet i tillegg til å fange opp fisker i rask bevegelse. Det ville jo vært perfekt! Ulempen med høy ISO er dessverre at bildet blir mer kornete. På digitale kameraer kan man stille inn ISO selv, mens ved vanlig analog film er ISO bestemt med filmen som leveres. Som en hovedregel kan man si at hvis man dobler ISO (for eksempel fra 100 til 200) så tjener man "1 verdi" på blenderen (f.eks. fra 4 til 5,6) eller tilsvarer en reduksjon i lukkertiden med "1 verdi" (f.eks. fra 1/125 til 1/250). Grensen fra når man synes at bildet begynner å bli litt kornete ligger ca mellom 200 og 400.

Konklusjon vedrørende blenderåpning, lukkertid og ISO

Man kan altså regulere disse i forhold til hverandre ved å velge et annet modus enn automodus på kameraet. Noen ganger trenger man en rask lukkertid (for eksempel ved fotografering av fisk i bevegelse). Dette vil gå på bekostning av blenderåpningen som kompensatorisk må bli stor som dermed gir dårlig dybdeskarphet. Man kan kompensere noe med en høyere ISO-innstilling, men med fare for at bildet blir kornete. Det hele handler om å finne en "gylden middelvei" hvor disse innstillingene står best til hverandre. Man må prøve seg fram.

Lysmåling - spotmåling

Et digitalt kamera vil eksponere et bilde etter å ha målt et slags "gjennomsnitt" i hele bildet. Hvis et lite område på bildet er svært lyst (f.eks. korallsand under metallhalogenlys) vil denne delen av bildet ofte bli overeksponert, mens et mørkt sted (f.eks. i skyggen under en levende stein) vil bli tilsvarende undereksponert. Flere kameraer har en funksjon der man kan få kameraet til å eksponere kun på en liten flekk i bildet. Dermed blir denne delen korrekt eksponert, mens de uinteressante delene av bildene kan bli under- eller overeksponert. Benytt denne funksjonen der man kan – det vil gi en riktig eksponering av objektet du er interessert i å knipse. Dette gjelder mer stillestående ting i akvariet og dyr som beveger seg sakte. Når det gjelder fisk er jo disse i stadig bevegelse og denne type fotografering vanskeliggjøres.

Hvitbalanse ror å oppnå riktig fargegjengivelse

I akvariet er det ofte ganske "kaldt lys". Dvs. høy kelvin (se HER for ytterligere forklaring). Dette medfører nokså blått lys. Tar man bilde av akvariet i vanlig automodus med et slikt lys, blir fargegjengivelsen dårlig/feil. Kameraene er ikke stilt inn på et slikt lys normalt. Derfor må man hvitbalansere kameraet først manuelt. Dette står beskrevet i manualen til kameraet. Ta noe som er helt hvitt (f.eks. et hvitt plastikklokk) under lyskilden som brukes i akvariet. Hvitbalanser på denne og de korrekte fargene i akvariets fauna vil framtre i bildene du tar etter dette.

Blits

Blits kan ha sine fordeler. Opplagt har det sin fordel ved at det tilføres mer lys til bildet slik at man kan bruke kortete lukkertid til tross for liten blenderåpning. Oftest blir akvariet for mørkt til god fotografering – selv i metallhalogenbelysning. Fordelen også med blits er at fargene i koraller og på fiskene kommer bedre fram ved blitsbruk. En annen fordel er at uten blits vil enkelte områder i akvariet bli veldig mørke, mens andre svært lyse. En blits vil utjevne de mørkere partiene på en fin måte. Ulempen med blits er gjenskinn i glasset. For å unngå dette, må man rette kameraet ikke i rett vinkel på glasset. Enten litt dreid opp eller ned, eller litt til høyre eller venstre. Kan man stille inn kameraet helt manuelt (altså både ha mulighet til å stille inn lukkertid og blenderåpning), er en god start blender f4 og lukker 1/90 ved blitsbruk. Men her er det bare å eksperimentere seg fram med forskjellige innstillinger til det beste resultatet oppnås.

Ta masse bilder!

Ta masse bilder. Digital "film" koster jo ingenting. Det kan være mange mislykkede biler og kanskje 1-3 gode bilder i løpet av en seanse. Da er det bare å slette alle de dårlige bildene og ta vare på de godkjente. Det digitale kameraet har den store fordelen at man kan se på bildet straks det er tatt og avgjøre hvorvidt man vil ta vare på det eller ikke.

Tips i bildetakingsøyeblikket

bulletHold kameraet i ro. Evt. invester i et stativ til kameraet (i sær der man har lang lukkertid). Eller/og bruk evt. selvutløsermekanismen der dette er mulig. Da unngår du bevegelse av kameraet når du trykker ned utløseren.

 

bulletUnngå gjenskinn i akvarieglasset. Ikke knips bilde i rett vinkel ved blitsbruk. Rengjør utside og innside av akvariet der du skal ta bildet. Ta bilde om kvelden – da slipper du sollys.

 

bulletTa helst bilder i et mørkt rom for å unngå gjenskinn. Trekk for gardinene og skru av lyset.

 

bulletTa gjerne på en svart genser / T-skjorte. Virker beroligende på fiskene.

 

bulletSkru av sirkulasjonen. Dette gjør at enkelte langpolyppede koraller blir roligere (og dermed skarpere). Fisken blir litt forvirret også og kommer kanskje mer frem for å se hva var det som skjedde!

 

bulletBruk makrofunksjonen på kameraet (en knapp ofte angitt som et blomst-ikon) så sant du ikke tar bilde av hele akvariet. Denne funksjonen gir innstillinger i kameraet beregnet på korte avstander automatisk.

 

bulletNår man ikke bruker automodusen må man huske på å stille hvitbalansen i kameraet også. Ellers oppnås ikke de riktige fargene. Det finnes en egen knapp for dette – les manualen.

 

bulletTa bilder i høy oppløsning og rediger de evt. senere nedover til ønsket oppløsning. På denne måten oppnås på en måte en ekstra zoom-funksjon. En typisk god størrelse kan være 1600 x 1200 eller 2272 x 1704. Da kan man enere ta utsnitt av bildene og "zoome inn" og allikevel ha god kvalitet.

 

bulletIkke bruk digital zoom. Denne funksjonen er "bare juks". Bildet zoomes egentlig ikke, men en del av bildet forstørres bare opp. Dermed oppnås kun kornethet og dårlig kvalitet. Slå av denne funksjonen på kameraet og sett den aldri på!

 

bulletTar man bilde av fisk, så forsøk å fokusere på øynene – det er øynene som drar fokuset til den som skal se på bildet. For at et bilde skal betegnes som "vellykket" er det viktig i de fleste tilfeller at øynene er skarpe på bildet.

 

bulletMed digital fotografering er det bedre å ha undereksponert (for mørkt) et bilde enn overeksponert (for lyst). Dette skyldes at bilderedigeringsprogrammene rimelig lett kan "fikse" et bilde som er undereksponert, men ikke motsatt.

Artige / nyttige ting å gjøre i et billedbehandlingsprogram

Det finnes ofte en funksjon i et billedbehandlingsprogram som beholder hovedobjektet skarpt, mens man kan gjøre bakgrunnen litt tåkete. Dette gir en flott effekt der motivet ettertrykkelig framheves.

Ofte i et billedredigeringsprogram finnes det en enkelt knapp som kan autokorrigere bildet til det "PCen synes er best". Kan være en kjapp måte å korrigere på.

Bruk billedredigeringsprogrammet til å kutte bildet slik at objektet fremheves på best måte. Prøv deg fram og bildet kan nå nye dimensjoner!

Skal du laste opp bilder til nettet, må man komprimere det først slik at bildet ikke tar unødvendig lang tid å laste ned for de som leser websiden. Denne funksjonen finnes på de fleste redigeringsprogrammene. Komprimer ned i et passe JPEG-format, for eksempel 80-300 kb.