Levende stein
Startside Opp Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Utstyr Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

Levende stein

Generelt

Levende stein har mange nyttige funksjoner som for eksempel filtrering av vannet, nedbrytning av div. stoffer i vannet ved hjelp av bakterier samt tilholdssted for utallige organismer og skjulesteder for fisk.

Hvor mye levende stein skal man ha?

Jo mer levende stein, jo bedre. Dette sikrer en god vannkvalitet. Men det er ikke pent om akvariet likner en steinrøys heller. Ca 20-40% av volumet i akvariet bør være levende stein. En typisk tommelfingerregel nevner ca 1 kg stein pr 4 liter vann. Men det er vanskelig å gi et slik estimat da den levende steinen kan variere mye i tetthet. Derfor er det en del som hevder at mengden stein bør være slik at steinen dekker ca ¼ til 1/3 av det synlige rommet i akvariet (Delbeek & Sprung, Volume I, 1994). Ikke glem at de fleste koraller du senere vil kjøpe sitter fast i levende stein og det lønner seg derfor å ikke kjøpe fullt med stein fra begynnelsen av. Det kan fort virke for overfylt og dermed forhindre god sirkulasjon mellom steinene – noe som er viktig!

Hva er levende stein?

Levende stein er rester etter gamle steinkoraller (skjelettet deres) pakket sammen med småstein og sand og mer eller mindre bundet sammen av kalkalger. På den levende steinen bor og vokser det utallige mengder mikroorganismer, makro- og mikroalger og koraller. Det vil si; en uhorvelig mengde alger vokser også inni den levende steinen ( i de gamle korallskjelettrestene, og mellom sand og grus i den levende steinen). I tillegg vokser algene også inni levende koraller. Da snakker jeg ikke om zooxanthellae, men andre type alger, i sær grønne filamentøse (trådliknende) alger. De er overalt! Disse algene dør altså ikke selv om korallene gjør det, og de fortsetter å leve inni skjelettet og dermed inni steinen. Den levende steinen blir på denne måten gjennomboret av algenes trådliknende strukturer og dermed oppnås det en utrolig porøs struktur med haugevis av små kanaler.

Bakterier som bryter ned ammoniakk, nitritt og nitrat befinner seg på og i den levende steinen

Bakterier som medvirker i nedbrytningen av avfallsstoffer – denitrifisering, befinner seg i store mengder inne i den levende steinen. (Risk & Muller 1983, Capone 1992). Spørsmålet er hvordan vannet kan strømme inn i disse små porene og inn til bakteriene? Dette skjer ikke ved diffusjon (passiv bevegelse av molekyler) eller ved osmose (bevegelse av vann fra et sted med lav konsentrasjon til et sted med høy konsentrasjon av et stoff). Det skjer heller ikke ved hjelp av strømninger av vann på overflaten av steinen (fra sirkulasjonspumper). Derimot skjer dette ved at det lever millionvis av små dyr (i sær ormer) i kanalene i disse steinene. Ved at de beveger seg inn og ut av porene skyver / trekker de med seg vann. Dyrene / ormene pumper altså vannet gjennom den levende steinens mange kanaler. Dermed vil vannet nå fram til bakterier for deretter å bli skjøvet videre. På den måten vil avfallsstoffer bli nedbrutt av bakteriene og føres tilbake ut i fri vannmasse. Bakteriene i midten av steinen er anaerobe, dvs. lever best uten oksygen. De er svært viktige i nedbrytningsprosessen. At dyrene på dette området beveger seg og lever her, medfører at oksygen blir forbrukt og det gagner de anaerobe bakteriene ytterligere (1).

Hva er en god kvalitetsstein og hva er det ikke?

Som nevnt ovenfor så kreves det bevegelse av vann gjennom den levende steinen for at den levende steinen skal fungere som et "levende filter" med bakterier som bryter ned avfallsstoffer. Denne bevegelsen av vann er altså 100% avhengig av at det beveger seg dyr inn og ut av den porøse steinens mange kanaler. Hvis det ikke finnes noen dyr (= de er døde), vil heller ikke den levende steinen fungere som et filter som renser vannet til tross for at det er meget porøs kvalitet. Kanalene i disse steinene vil være fylt opp med døde dyr og etter hvert vil det være alger som tetter porene. Disse steinene vil fungere som forgiftingsdepoter! De døde dyrene vil råtne og vil skilles over uker og måneder ut i vannet fra steinen og bidra til økt biologisk "load" i stedet for å bryte ned organisk materiale.

Spørsmålet er dermed: Når kan man være sikker på at man har med en stein å gjøre som inneholder masse dyr? Jo, man må se på steinene. Ser man mye liv er det et godt tegn. Man ser selvfølgelig ikke de minste ormene, men ser man annet rikt liv er det en indikator for at det med stor sannsynlighet befinner seg også mye annet liv på steinen. Lukter det råttent? – Styr unna! Hvorvidt det ser porøst ut eller ikke er ikke et kvalitetstegn på at det lever mye dyr der (bare at det en eller annen gang har gjort det!). Men er det en porøs = lett stein i forhold til volumet, gagner det for kvalitet så lenge man ser dyr på overflaten.

Modning av levende stein (eng. = "Cycling")

Begrepet "modning" av levende stein (les; vannet) henspeiler på at når man starter et nytt korallrevsakvarium eller tilsetter ny levende stein til akvariet, tar det en viss tid før bakteriemengden i karet har blitt stor nok for å hanskes med den økte mengden organisk materiale i karet. Når levende stein plasseres i karet, vil det alltid være en del døde dyr med på lasset som ikke har tålt transporten. Jo lengre transport, jo mer død. Har transporten bydd på høye eller for lave temperaturer, jo mer død. Hvis man plasser slik stein direkte ned i et kar med fisk, koraller og andre dyr, kan man være nokså sikker på at mange av disse vil dø av forgiftning (av ammoniakk, nitritt og nitrat) da det ikke eksisterer nok bakterier i vannet for å bryte ned avfallsstoffene fra de døde mikro- (og makro-) organismene Derfor må levende stein modnes først. I praksis betyr det at man måler 0 i verdi av ammoniakk, nitritt og nitrat. Først da er karet i balanse med mange nok bakterier til å hanskes med avfallsproduktene (ammoniakk, nitritt og nitrat). Med andre ord vet man om vannet / levende stein er "modnet" når man måler verdiene av ammoniakk og nitritt til 0. Når man heller ikke måler nitrat i vannet, har modningen blitt fullstendig. Da er det balanse i vannet mellom avfallsprosesser samt bakterier som bryter ned. Det er viktig å måle for ammoniakk, nitritt og nitrat repeterende ganger før man sikkert kan fastslå at vannet er modnet. Man kan nemlig se 0 i verdi en dag, mens neste dag er det målbare verdier.

Det er viktig å være klar over at denne balansen kun er i likevekt så lenge man ikke tilfører noe nytt i karet (være seg mer levende stein eller en fisk). Tilfører man et nytt dyr vil det igjen bli mer avfallsprodukter og man må igjen få dannet flere bakterier som kan hanskes med avfallsproduktene. M.a.o. vil man på nytt kunne måle høyere verdier av ammoniakk, nitritt og nitrat som altså forbigående kan være giftig for dyra i karet samt gi opphav til algeoppblomstring. Derfor må man ta å tilføre ny levende stein til et allerede etablert akvarium med forsiktighet. For mye nylig introdusert levende stein vil kunne gi store forgiftningsproblemer (og skyldes altså at en del liv på steinen har dødd under transporten).

Hva skal man ta vekk fra steinen før den plasseres i akvariet?

Fjern det som er dødt. Svamper overlever så å si aldri å være i luft. Fjern det som er synlig. Fjern evt. aiptasia, boblealger, Anemonia majano, store ormer og mantisreker

Når du kjøper ny levende stein til akvariet ditt – hva bør du huske på?

Bruk karantene på levende stein også! Det kan være svært nyttig. På den måten sikrer du deg at steinen ikke drar med seg smittsomme sykdommer (tomontstadiet av Cryptocaryon og Amyloodinium), plagsomme alger, aiptasia, anemonen majano, mantis reker, store britleworms, røde planarier og skadesnegler osv.. Bruk helst 4 uker i et karantenekar og det meste av ulumskheter vil oppdages i løpet av denne tiden. På denne måten får du gjort en modning / "cycling" av steinen samtidig og du slipper å få opphopning av avfallstoffer i hovedkaret med påfølgende algeoppblomstringer. Ikke bruk sand i dette karantenekaret.

Montering / plassering av den levende steinen

Mange foretrekker å få den levende steinen i akvariet i en slik formasjon at det etterlikner et naturlig undervannslandskap, men det viktigste er at du selv liker hva du lager og at man passer på at det finnes mange huler / tunneler for fiskene og platåer (for koraller). Pass også på å plassere den levende steinen slik at utstyr og pumper evt. skjules. Det krever litt planlegging. Det er meget viktig at den levende steinen plasseres slik at det ikke forekommer områder i akvariet hvor det blir "dødsoner". Dvs. at det er god sirkulasjon overalt. Hvis ikke er slike steder typisk for opphopning av alger og detritus ("fiskebæsj" og annet biologisk avfall). Å få til et system der den levende steinen også blir sirkulert delvis under seg er kjempefint. Legg den levende steinen direkte på bunnen i akvariet. M.a.o. unngå sand under den levende steinen. Du kan nemlig senere risikere at fisker og andre dyr kan grave i sanden under steinene med det resultat at steinene som er satt i formasjon raser sammen til en diger steinrøys med fare for glassknusing og tap av dyr. Hell i stedet sanden i akvariet etter at den levende steinen er plassert på plass. Unngå å "stable" steinen bak og oppover bakruta. Sørg for at det er sirkulasjon bak ellers bygger det seg opp avfall (detritus).

Det er viktig ved plassering av den levende steinen å unngå at det ved en senere anledning ikke detter sammen i en stor steinrøys. Steinen må derfor festes godt inn i hverandre. Det finnes flere festemetoder:

  1. Borr hull i steinene med et ordinært murborr med en diameter som passer med tynne PVC-rør. For eksempel 16 mm rør. Tre steinene på røret. Bruk gjerne kryss og bend på røret slik at man oppnår huler / tunneler samt at basis av steinene står støtt. Det er en fordel at man også borrer flere hull i selve rørene. Meningen med dette er at man vil unngå stillestående vann inne i rørene, men at det er en god sirkulasjon av vann inn og ut av disse.
  2. En annen ofte benyttet måte å feste levende stein sammen er ved hjelp av "elektriker-. strips". Disse bør være av UV-bestandig materiale (for tiden de sortfargete strips) og sørg for at de ikke har noe metall i seg. Borr små hull i den levende steinen og tre strips innimellom slik at steinene festes til hverandre. Dra godt sammen og klipp av enden som blir til overs.

Elektriker-strips. Svart UV-bestandig type.

 

  1. Fiskesnører er en annen metode å binde levende stein sammen. Også her kan man borre små hull i den levende steinen og deretter binde steinene sammen. Fordelene er mange; Sterk tråd, du kan klippe tråden lett og lage knuter på en enkel måte. Fisketråd er også en ypperlig måte å feste småpolypper og avleggere fast på den levende steinen inntil korallen får feste på egenhånd.
  2. "Levende stein-sement". Fås kjøpt i saltvannsbutikker. En 2 komponent plastelina-liknende masse som stivner i vannet etter en viss tid. Ulempen med dette er at man vil tette noen av de viktige porene i den levende steinen.

 

Det finnes flere metoder også, blant annet bruk av akryl i div. former, epoxy-preparater med mer, men jeg tror man fint klarer seg med metodene nevnt ovenfor.

Referanser:

  1. Shimek R. Live rock as a biological filter: Hit or myth? Reefkeeping. May 2004.
  2. Delbeek & Sprung, Volume I, 1994