Oppstart av akvarium
Startside Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Sand og stein Utstyr Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

Oppstart av et korallrevsakvarium

Helt i starten må man tenke på følgende for å kunne planlegge et nytt akvarium:

bulletHvor mye penger er du interessert i å investere? Regn med at utgiften alltid blir noe større enn du hadde tenkt i første omgang. Det er fort gjort å glemme utgifter til for eksempel rør- og krandeler, tilsetningsstoffer og mye annet utstyr man fort får lyst på! Det er ikke alltid det dyreste utstyret er det beste, men heller ikke slik at man alltid skal velge den billigste løsningen. Da kan man fort ende opp med å kjøpe nytt utstyr i stedet for noe udugelig apparatur som i utgangspunket hørtes billig ut.

 

bulletØnsker du hovedsakelig bløtkoraller eller steinkoraller? Oftest ender man opp med begge deler. Husk at steinkoraller krever generelt mer lys og at man må kjøpe lys i forhold til dette. Kanskje lurt å investere i metallhalogen med en gang??

 

bulletHvor mye tid har du til disposisjon for den nye hobbyen? Man kan satse på en mer manuell betjening av et korallrevssystem eller man kan gjøre det mer eller mindre automatisert ved hjelp av computere, nivåfølere, temperaturfølere, pH-følere, magnetventiler etc.. Husk at intet system er helt selvgående. I starten synes jeg det er lite nødvendig med utstyret ramset opp i forrige setning.

 

bulletHvor god plass har du til akvariet og utstyret? Planlegg størrelse på akvariet og evt. sumpplassering. Sørg for å ha litt plass ekstra for nytt utstyr. Pass på at du bygger systemet slik at det ikke blir for trangt og at alt er lett tilgjengelig. Du må ha god plass til å jobbe med skummeren – ellers vil du angre senere! Hvis du slurver her ender du opp med å gjøre en dårlig vedlikeholdsjobb etter hvert.

 

bulletHvor skal akvariet være? Unngå å sette akvariet nær et vindu eller en glassdør. Dette stedet kan bli for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. Det ekstra lyset som evt. faller inn på akvariet kan også medføre algeoppblomstringer.

 

bulletSørg for å plassere akvariet der du har rikelig med stikkontakter samt at sikring(ene) til disse stikkontaktene tåler belastningen. En strømstans over lengre periode er fatalt! Pass på at det ikke er mulig å få sprutet vann inn i stikkontaktene.

 

bulletForsøk å få til en plassering av akvariet nær et sted hvor du har tilgang på vann samt mulighet for å tappe vann ut i et sluk eller liknende. Det vil spare deg for mye vannsøl.

 

bulletTegn opp hvordan du vil ha rørene dine. Tenk sikkerhet (unngå vannlekkasjer) og unngå mest mulig vinkler på rørene (ellers blir motstanden stor i rørsystemet og pumpene vil slite unødvendig og bli lite effektive).

 

bulletHva slags utstyr skal du ha? Gjør litt undersøkelser på forhånd så slipper du å kjøpe noe dårlig først for senere å finne ut at du skulle ha kjøpt noe annet (som virker!). Husk at du ikke trenger å kjøpe alt på en gang.

Få bekjente i miljøet

Noe som knapt kan erstattes med noe annet er å få en alliert som driver / har drevet med saltvannsakvaristikk. Det er utrolig hva man kan lure på i starten og det er mange lure triks å få med seg fra mer erfarne akvarister. Mange feil gjøres i starten og det er lurt å få luket ut disse så fort som mulig. Det kan spare deg for masse besvær og frustrasjoner. Det er mye man kan lese seg til, men ikke alt!

Skaff lesestoff og litteratur om saltvannsakvaristikk

Det finnes utallige nettsider om saltvannsakvaristikk. Her kan man på enkelte sider plukke opp masse nyttig informasjon, inspirasjon og tips. Det finnes også mange mindre bra nettsider med til dels snevre synspunkter og meninger. En del kommersielle sider kan virke ensporet i forhold til egne produkter. Jeg vil slå et slag for forumer. Her kan man hente nyttige tips underveis i prosessen. Man kan stille spørsmål om det meste og få mer erfarne akvaristers direkte svar tilbake innen kort tid. Et godt norsk eksempel er www.saltvannsforum.no.

En god saltvanns-akvariebok gir ofte en god introduksjon til emnet og som man kan ha nytte av som oppslagsverk på et senere tidspunkt i hobbyen. Ulempen med bøker er at de kan fort bli gamle i forhold til informasjon om teknisk utstyr. 

Tenk!

Du kommer til å få motstridende informasjon fra dine informanter! (internett, bøker, forhandlere m.m.). Stol på din magefølelse – hva synes mest fornuftig og hvem virker troverdig? Se hva som fungerer hos andre. Da er sannsynligheten for at det kan fungere hos deg også, men sikker kan du aldri være da et hvert akvarium og dyr er unikt i seg selv.

Anskaffelse av dyr

Tenk nøye igjennom hva slags dyr du ønsker å ha i karet. Her er det mange feller. Den største tabben ligger i at øyet ser mye flott og fint, men det finnes mange dyr som ikke egner seg i et korallrevsakvarium. Forsøk å moderere deg til dyr som erfarne akvarister sier er ok (Men… du kommer sikkert ikke til å høre på dette allikevel !!).

Fisker

Det finnes utrolig mye flott å se på. En del av disse egner seg desidert IKKE i et korallrevsakvarium. Styr unna selv om fristelsen er stor! 

Holocanthus ciliaris. En nydelig keiserfisk som kan spise koraller, svamper og muslinger. Ikke alltid like egnet for et korallrevsakvarium

Noen av de visuelt flotteste fiskene kan rasere korallene dine i løpet av kort tid. Andre fisker vil ikke overleve i lengre tid i et akvarium (erfaringsmessig). Noen fisker er svært utsatt for sykdommer og kan spre dette videre til andre fisker. Andre igjen er svært aggressive og egner seg dårlig i samme akvarium som andre mer fredlige fisker. Noen fisker kan være giftige som for eksempel skorpionfisk. 

Skorpionfisk. En flott fisk, men ikke særlig artig å bli stukket i fingeren av en giftig finne!

Sørg for at du ser at fisken hos forhandleren ser feit og frisk ut og helst at den spiser mat. Les nøye om fiskene på forhånd. Start med litt mer hardføre fisker som hevdes å være "reefsafe". Ikke kjøp fisken uten at du vet noe om den. Husk at ikke alle som selger saltvannsorganismer er flinke til å fortelle deg korrekt informasjon om fisken (husk at de gjerne vil tjene penger og at det kan eksistere vikarierende motiver for et salg). Noen selgere vet også simpelthen for lite om saltvannsakvaristikken. Forhør deg gjerne hos flere forhandlere før du bestemmer deg. Tenk på hvem fisk du skal introdusere i karet. Det lønner seg å planlegge slik at de minst aggressive fiskene slippes opp i karet først, mens de mest aggressive til slutt. Det kan spare deg for utrivelige fiskeslåsskamper og fiskedød.

Koraller

Når det gjelder koraller er det også her noen feller å gå i. Enkelte flotte og fargerike koraller er ahermatypiske. Dvs. de har ikke zooxanthella. Og må derfor fores regelmessig for ikke å dø. Du skal være en ivrig og pliktoppfyllende akvarist for å klare å holde en slik type korall levende over tid. Styr unna! 

En flott korall, men vanskelig å holde da den ikke lever i symbiose med fotosyntesende alger.

Tenk i gjennom øm du ønsker steinkoraller eller bløtkoraller. Du bør ha lysforhold som passer korallen.

Andre invertebrater

Det finnes også andre dyr som kan være fristende å ha i et korallrevsakvarium. Også her kan det lure potensielle farer og man bør i starten før man har fått mer erfaring være forsiktig med anskaffelse av visse dyr. For eksempel kan nevnes et sjøeple.  

Et fantastisk fascinerende dyr, men med et sjøeple løper man en viss risiko i et korallrevsakvarium med fisk

 

Et relativt ufarlig dyr er et sjøpiggsvin, men dyret har en lei tendens til å rive ned stein og koraller under dens bevegelser. Et annet eksempel er en anemone. Den kan være flott å se på og morsom å ha. Men man må også ta hensyn til at anemonen har evnen til å bevege seg med fare for at den kan brenne koraller på dens vei eller ende sine dager i en sirkulasjonspumpe med fare for at alt liv i akvariet går tapt. Enkelte dyr bør man kanskje helt unngå, for eksempel de fleste nakensnegler som er kjent for å spise koraller.

Basic utstyr man bør ha ved oppstart av et korallrevsakvarium

bulletEt akvarium

Glassakvarium er det greieste i starten. Ferdiglaget fra fabrikken er en enkel løsning. Men er man litt fingernem (eller kjenner noen som er det) kan man bygge akvarium i både tre, glassfiber og akryl. Sørg for at akvariet ikke er for lite volummessig. Jo større volum, jo mer stabil vannkvalitet og mindre risiko for raske uheldige miljøskifter. I et stort akvarium vil fiskene føle at de har litt mer plass og ikke "går hverandre på nervene". Dør et dyr i et lite akvarium kan dette medføre store problemer med vannkvaliteten samt algeoppblomstringer enn hvordan påvirkningen vil være i et stort akvarium. En typisk grei størrelse på et saltvannsakvarium for nybegynnere kan være ca 300 liter. Husk at jo dypere akvariet er, jo mer lys må du ha. Men jo større akvarium, jo mer penger koster det og jo mer penger til vedlikehold (diverse tilsetninger som kalsium, magnesium, buffer etc.). I saltvannsakvaristikken brukes ikke dekkglass. Årsakene til det er blant annet 
at dekkglass hindrer riktig lysspekter, hindrer nødvendig UV-stråling som gir pigmentering av korallene. I tillegg dempes oksygenopptaket i vannet. Dekkglass vil også kunne holde (for) godt på varmen og hindrer nødvendig fordampning slik at noe av vannet kan erstattes med blant annet kalkvann. Ellers blir det fort stygt med masse salt på glasset.

bulletSkummer

Man kan klare seg uten skummer i et saltvannsakvarium, men som hovedregel er dette et nødvendig utstyr. Jo mindre man har av fisker, jo mindre blir den biologiske "loaden", jo mindre behov for en skummer. Allikevel vil de fleste ha noen fisk og da synes en skummer påkrevet. Ikke kjøp for liten skummer!! Legg pengene i en god og effektiv skummer – du vil ikke angre! Se her for informasjon om skummere.

bulletLys

Lys må man ha for at koraller skal trives samt at man gjerne ønsker å se hva man har i akvariet! Mengde og type lys er helt avhengig av hva slags dyr man ønsker å ha i karet. Se her vedrørende lys.

bulletSirkulasjon

Saltvann krever sirkulasjon. Hvis ikke ender det opp med et veldig salt vann i bunnen, brakkvann i midten og mer ferskvann i toppen. Mange koraller er avhengig av sirkulasjon i vannet for å trives. Helt uten sirkulasjon vil man ikke kunne lykkes! I gjennomsnitt snakker man om sirkulasjonspumper som kan sirkulere vannet ca 5-10 ganger mengden vannvolum man har i akvariet. Har man for eksempel et kar på 500 liter, bør man ha sirkulasjonspumper som kan gi 2500-5000 liter/time. Relativt enkle sirkulasjonspumper kjøpes i en hvilken som helst akvariebutikk og er ikke spesielt dyrt. De duger helt greit i en startfase.

bulletLevende stein

Man kan vel klare seg uten, men denne metoden er ikke å anbefale for nybegynnere. Levende stein har mange nyttige funksjoner som for eksempel filtrering av vannet, nedbrytning av div. stoffer i vannet ved hjelp av bakterier samt tilholdssted for utallige organismer og skjulesteder for fisk. Jo mer levende stein, jo bedre. Dette sikrer en god vannkvalitet. Men det er ikke pent om akvariet likner en steinrøys heller. Ca 20-40% av volumet i akvariet bør være levende stein.

bulletSandbunn

For å kunne ha en god vannkvalitet kan det være gunstig med en dyp sandbunn. Det er viktig at du skyller sanden grundig i vann fra springen før du heller den oppi akvariet. Den kan nemlig inneholde mye forurensninger (døde dyr fra stedet den ble spadd opp). Ikke gi deg før du har rent skyllevann. Se for øvrig her for mer om sandbunn.

bulletSump

En sump er egentlig ingen nødvendighet, men allikevel velger jeg å sette den opp her som et viktig poeng. Det er utrolig praktisk. Man får gjemt unna utstyr som helst ikke skal synes i akvariet. I tillegg øker vannvolumet. Se for øvrig her for mer om sumper.

bulletVarmekolbe

Tropiske dyr er avhengig av en viss vanntemperatur for å trives og overleve. For å forhindre for kaldt vann kan man ha en varmekolbe (vanlig kolbe kjøpt i zoo-butikken for fersk-/saltvann) liggende i vannet. Plasser den i sumpen hvis mulig. Unngå varmekolbe direkte i akvariet hvis oppsettet tillater dette. Årsaken til dette er at anemoner og sjøstjerner fort kan ødelegge seg på en varm kolbe = grillmat!

bulletTermometer

Av ovennevnte faller det naturlig at man måler temperaturen. Et helt ordinært akvarietermometer duger. Unngå "klistremerke-termometrene" – disse er for unøyaktige. Ca. temperatur på vannet: 260 C. Se her for vanntemperatur.

bulletKjølemetoder

Det er ikke sikkert du trenger noe for å kjøle vannet. Dette kommer ann på hvor mye varme som lyset og pumpene avgir, samt hvor varmt det blir i rommet om sommeren. Billige metoder som fungerer er å kjøpe 1-2 bordvifter og sette de så de blåser over vannoverflaten. Dette gir økt fordampning og dermed energifrigjøring fra vannet. Temperaturen kan godt falle opptil 3 grader ved denne metoden. Det finnes flere metoder som vil bli beskrevet på et annet sted på saltvannsakvariet.no etter hvert...

bulletSalt og "saltmåler"

For å lage saltvannsakvarium med korrekt salinitet, trenger man å tilsette salt. Selv om man tar saltvann fra sjøen der du bor (sjekk algeinfo først!), er det nødvendig å salte opp vannet noe. Pass på at saltblandingen helles opp i ferskvannet og ikke omvendt. Bland i en bøtte/dunk eller direkte i akvariet. La saltvannet stå 1 døgn med en sirkulasjonspumpe slik at vannet "luftes". Årsaken til dette er at "ferskt syntetisk saltvann" avgir en del toksiske stoffer i noen timer (ca 1 døgn) og det liker ikke dyra! Saltkonsentrasjonen bør ligge på ca. 1,0026. Se her for salt informasjon.

bulletKalsiumtilsetning og buffer

Som en start må man i et korallrevsakvarium tilsette kalsium og buffer. Både kalsium og buffer er nødvendig for å lykkes med et korallrevsakvarium. Se her for utfyllende informasjon om kalsium og for buffer. Det finnes en rekke andre sporstoffer etc. man kan tilsette, men det er ikke noen hast og det er omdiskutert hvorvidt man skal tilsette andre stoffer. Se her for videre lesning.

bulletTest-kit

For å lykkes med et korallrevsakvarium, kreves det (i hvert fall i starten) at man måler vannverdier. Det finnes utallige tester, men som nybegynner foreslår jeg følgende:

o 3 stk. "must have":

1. pH-måling. Et viktig parameter for trivselen til dyrene samt at pH påvirker mange andre kjemiske substanser i vannet. Se her for utfyllende informasjon om pH.

2. Kalsium-måling. Et helt nødvendig grunnstoff i saltvannsakvaristikken. Se her for utfyllende informasjon om kalsium.

3. Alkalinitets-måling. En viktig måling for å kunne gi stabilitet i pH-verdier og som spiller inn i kalsiumomsetningen i akvariet også. Se her for utfyllende informasjon om alkalinitet.

o Andre nyttige tester (i sær under oppstartsfasen):

1. Nitrat (evt også ammoniakk- og nitritt-) måling: Gir informasjon om "organisk load" og dermed vannkvalitet. Se her for utfyllende informasjon om nitrogensyklus.

2. Fosfat-måling. Også fosfat vil kunne gi en pekepinn på vannkvalitet. Se her for utfyllende informasjon om fosfat.

3. Magnesium-måling. Et grunnstoff som kan være kjekt å vite nivået av med tanke på alkalinitet- og kalsium-verdier. Se her for utfyllende informasjon om magnesium.

Det finnes altså mange flere tester, men jeg ser ikke nytten av disse ved oppstart av et korallrevsakvarium.

bulletTimere

Kjøp billige timere slik at du kan regulere lysperioden. De kan også brukes til å evt. regulere sirkulasjonen på / av hvis ønskelig. 

bulletKullfilter

I løpet av en viss tid vil det hope seg opp en del nedbrytningsprodukter fra det biologiske livet i akvariet. En del "gifter" fra koraller vil også finnes i økende konsentrasjoner i vannet (pga korallene "kriger" seg i mellom om plassen og dermed sender ut giftstoffer). Stoffene gir dårlig vannkvalitet og fargen på vannet kan anta en gulere farge. Kullfiltrering (enten i intervaller eller kontinuerlig) vil fjerne disse stoffene effektivt. Kull til saltvannsbruk får man kjøpt i en akvariebutikk. Den letteste metoden som også er billigst er å bruke en helt ordinær sirkulasjonspumpe. Koble på en avskåret brusflaske. Hel kullet opp i en damestrømpe og knytt igjen den i begge ender. Sørg for at damestrømpen er vasket godt på forhånd og ikke inneholder stoffer som avgis til vannet. Legg strømpen oppi flasken med litt filtervatt og sett i kontakten – vips har du et flott kullfilter. 

 

Enkel måte å lage et kullfilter på.

Bytt filtervatt ukentlig ellers blir det en "nitratfabrikk" . Bytt kull jevnlig, men det sies at kullet imidlertid kan være aktivt helt opptil 5-7 måneder, men husk å skyld posen med kull da posen fungerer som et grovfilter. Dette er en helt grei metode ved oppstart. Senere kan man evt. kjøpe spesiallagede kullfiltre, men det er ingen nødvendighet. Se her om litt mer informasjon om kullfilterering.

bulletRO-apparat/Ionefilter

Organismene vi har i korallrevsakvariet er meget følsomme vesener. Det kreves vann av meget god kvalitet. Dels trenger vi vann for å blande saltvann og dels for å erstatte vann som fordamper. Flere steder i landet er det ikke tilfelle at kvaliteten på vannet er godt nok. Både nitrat, fosfat og silikater finnes mer eller mindre i springvannet. I tillegg kan vannet inneholde diverse metaller og ioner (for eksempel klor) som vil være skadelig. Vi trenger derfor rent vann. Dette får vi

  1. Fra springen hvis vi er heldig med vannverket hvor du bor.
  2. Ved å bruke et Revers-osmose filter og/eller ionefilter. Disse apparatene fjerner >99 % (begge brukt sammen i serie) av uheldige stoffer og i praksis sitter vi igjen med rent vann etter at vannet har passert disse filtrene.

Om RO-apparat/ionefilter er en nødvendighet for deg er avhengig av vannkvaliteten der du bor.

 

bulletDet finnes selvfølgelig en rekke andre apparater og utstyr som kan være kjekt å ha. Men disse er ikke nødvendige for å lykkes med et korallrevsakvarium. Etter hvert kan man jo bygge på med nytt utstyr når din hobby utvikler seg.

Før du heller i vannet!

Husk at akvariet må stå helt i water. Gjør du ikke dette utvikler det seg spenninger i akvariet. Har du et glassakvarium kan det sprekke på sikt. Vær nøye her! 

Vær nøye med å watere opp akvarieunderlaget...

Vask alt nøye i vann fra springen – selve akvariet, sirkulasjonspumper, skummer, varmekolbe og sand. Kjør systemet igjennom med ferskvann så du ser at det fungerer slik du har tenkt og at det ikke er lekkasjer.

Levende steinen kan nå plasseres oppi akvariet med saltvann – "modning av vannet"

Når man har hellet i saltvannet, er det på tide å ta oppi den levende steinen. Legg den levende steinen direkte på bunnen i akvariet. M.a.o. unngå sand under den levende steinen. Du kan nemlig senere risikere at fisker og andre dyr kan grave i sanden under steinene med det resultat at steinene som er satt i formasjon raser sammen til en diger steinrøys med fare for glassknusing og tap av dyr. Hell i stedet sanden i akvariet etter at den levende steinen er plassert på plass. Steinen (og vannet) må nå modnes (eng. = "cycling"). Selve begrepet "modning" går ut på at den levende steinen har en del døde dyr / planter på og i seg. Dette gir utslipp av bl.a. ammoniakk etter nedbrytning av proteiner. Se også her for utfyllende informasjon om ammoniakk, nitritt og nitrat!! Nå må det få tid til at bakteriene som bryter ned ammoniakk til nitritt og nitrat skal få formert seg nok i den levende steinen til at all ammoniakk og nitritt ikke er målbart mer. Videre vil nitrat bli nedbrutt videre via anaerobe bakterier i levende stein og sand til nitrogengass som kan unnslippe via luften over akvariet. Også dette tar tid. Når man heller ikke måler nitrat i vannet, har modningen blitt fullstendig. Da er det balanse i vannet mellom avfallsprosesser samt bakterier som bryter ned.

Det er viktig å være klar over at denne balansen kun er i likevekt så lenge man ikke tilfører noe nytt i karet (være seg mer levende stein eller en fisk). Tilfører man et nytt dyr vil det igjen bli mer avfallsprodukter og man må igjen få dannet flere bakterier som kan hanskes med avfallsproduktene. M.a.o. vil man på nytt kunne måle høyere verdier av ammoniakk, nitritt og nitrat som altså forbigående kan være giftig for dyra i karet samt gi opphav til algeoppblomstring.

Her er en praktisk framgangsmåte for hvordan man på en sikker måte kan modne karet på:

A) Plasser kun 1-2 steiner i karet fylt med vann samt en sandbunn på 7-8 cm (optimalt). Temperaturen ca 22-280C. Vent ca 5-7 dager med full sirkulasjon kontinuerlig. Har vannet stått 1 døgn etter saltutblandingen, kan du sette på lyset straks ellers må du vente minst 1 døgn. Lysvarigheten bør være forsiktig, start med 2-3 timer først og øk til10-12 timer. Mange hevder man skal unngå lys i det hele tatt, kanskje de første 1-2 uker inntil nitratmålingene er 0. Levende stein er ikke avhengig av lys for å modnes og det eneste man oppnår med lyset er en mer uttalt algeoppblomstring. Derimot er det viktig å la skummeren gå kontinuerlig sammen med sirkulasjonspumpene. Kullfilteret også. På denne måten introduseres litt organisk materiale med de levende steinene slik at mikroorganismene nå kan begynne å "jobbe" og formere seg. Man kan også "stjele" litt vann fra et godt innkjørt akvarium og oppnå det samme. En annen metode er å slippe oppi en død reke (som man kjøper i matvarebutikken). Forråtnelsen setter sving på div. nyttige mikroorganismer. Saltvann fra sjøen er perfekt. Her er det masse mikroorganismer allerede og man vil oppleve å kunne gå raskere fram.

B) Etter ca 1 uke kan du putte oppi resten av den levende steinen som du har tenkt å ha i karet. På nytt vil det skje en oppblomstring av alger da avfallsstoffene øker igjen. Nitratverdiene vil stige. Nå må du vente med å tilføre noe dyr i akvariet inntil nitratverdiene ikke er målbare igjen. Dette kan ta lang tid, men varierer fra akvarium til akvarium. Vær tålmodig. Det er ikke umulig at det kan ta flere uker!!

Steinen er oppi og lyset er forsiktig satt på!!

C) Når nitratverdiene er ikke detektervare kan du begynne å kjøpe fisk og koraller. Start gjerne med fisker som er hardføre (som for eksempel en damsel eller en klovnefisk).

Blå Damsel er en god begynnerfisk.

Samtidig kan du forsøke å sette i noen nyttedyr. For eksempel noen snegler, slangestjerner og eremittkreps. Vent i 1 uke eller 3 til! Se ann og mål nitrat som bør være på 0 før du kjøper mer.

D) Bygg sakte opp med fisk og koraller. Koraller kan settes inn i karet når de verste algeoppblomstringene er over og det er stabile vannverdier (pH, Ca, alkalinitet og tilnærmet 0 på nitrat og fosfat). Forsøk deg med skiveanemoner og bløtkoraller først, senere steinkoraller. Tenk på hvem fisk du skal introdusere i karet. Det lønner seg å planlegge slik at de minst aggressive fiskene slippes opp i karet først. Husk karantene er svært viktig når du introduserer nye dyr (både for koraller, fisk og levende stein). Gjør alt for å prøve å få til karantenekar – det vil garantert spare deg for mye ergrelser, sorger og pengetap.

 

Karantene

Husk karantene av alt du kjøper av levende ting til akvariet. Dette lar seg ikke alltid gjøre praktisk (pga dårlig plass, mangel på dobbelt utstyr / penger). Men tro meg... på sikt vil dette være en god investering. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt du vil få et problem med sykdommer på fisk/koraller, men et spørsmål om når dette kommer. Man kan være heldig for en stund, men holder man på med denne hobbyen over tid kan jeg garantere deg at du vil få problemer med uønskete ting i akvariet ditt. Les mer om karantene her og her. Karantene, karantene, karantene. Dette kan ikke sies for ofte!

 

NB 1: Hvis du bruker levende stein som ikke har vært i vann (dvs lang transport) på flere dager, bør du gå langsommere fram enn nevnt ovenfor. Hele tiden vil vannmåling av nitritt og nitrat være bestemmende for tempoet. Så fort verdiene er 0, kan man tilsette videre (evt. mer stein og dyr). Det kan være fordelaktig å vente med å sette på lyset i 1 uke hvis man har levende stein / levende sand som har mye døde mikroorganismer på/i seg (dvs at steinen / sanden har vært utenfor vann/sirkulasjon over 1 døgn). På den måten kan du begrense algeoppblomstringen som vil skje (algene får næring til vekst fra døde mikroorganismer/dyr). Noen hevder at man skal vente med å sette på lys helt til steinen / sanden / vannet har modnet helt – dvs til ikke detekterbart ammoniakk, nitritt og nitrat. Noen hevder til og med at man skal avvente å sette på lyset til etter at man har satt oppi snegler, eremittkreps og slangestjerner som kan hanskes med algeoppblomstringen.

 

NB 2: Ikke gi opp. Det er ikke uvanlig at det tar 1 år før karet kan se pent ut! Det tar faktisk så lang tid før man ser at alt stabiliserer seg og man blir kvitt bl.a. alger og man ser at dyrene trives godt. Det er ikke lett å være tålmodig!!

 

NB 3: Det er helt normalt at det også i et innkjørt akvarium vil være noe alger på glasset. Vedlikeholdsarbeid med skraping av alger på glasset ca 1 gang i uka er helt vanlig og må ikke regnes som ”et algeproblem”.

 

NB 4:Det er mange meninger om hvor mange snegler og eremittkreps man skal ha i et korallrevsakvarium. Enkelte erfarne akvarister anbefaler ca 1 eremittkreps og 1 snegle pr. 4 liter vann (Terry Siegel, Aquarium Frontiers on-line 1998). Jeg har imidlertid sett vellykkede og balanserte kar med betydelig mindre mengder av nyttedyr.

 

NB 5:Hvor mange fisk kan man ha? Dette kommer jo ann på hvor stor skummerkapasitet man har, hvor mye sand og levende stein. Alle disse faktorer bidrar til filtrering. Som en grov regel kan man si at et korallrevsakvarium på ingen måte er overbelastet m.t.p. fisk hvis man har 1 cm fisk pr. 14 liter med vann (Terry Siegel, Aquarium Frontiers on-line 1998).

 

Vanlig vedlikehold av akvariet og vannet

bulletOpprettholdelse av kalsiumnivået – se her for utfyllende informasjon.

 

bulletOpprettholde pH og alkalinitet

 

bulletTilfør etter hvert (etter noen måneders drift) magnesium etter målinger.

 

bulletHvorvidt man skal tilsette ytterligere stoffer er diskutert mye. Se her for div. artikler om emnet.

 

bulletHusk at lyspærer og lysstoffrør må byttes regelmessig. Se her for nærmere lesning.

 

bulletVannbytter bør gjøres jevnlig (etter min mening). Se her for nærmere tips.

 

bulletSkummeren må holdes ren for effektiv drift. Se her for tips

 

bulletSirkulasjonspumpene må rengjøres for alger / debris og kalk jevnlig. Bruk eddik eller en annen syre (for eksempel saltsyre - men vær da forsiktig da det er etsende) og hell i en bøtte. Bland med litt ferskvann hvis du bruker den konsentrerte eddiken så blir det ikke så udrøyt. Ta fra hverandre pumpen i de forskjellige deler å la det ligge i eddikkvann i over natten. Bruk en tannbørste å børste vekk algene på en enkel måte.

Eddik er kjekt å ha!

 

 

LYKKE TIL!