Sandbunn
Startside Opp Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Utstyr Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

Sandbunn

I tidlig saltvannsakvaristikk var det ikke vanlig med sandbunn i akvariene. I de senere år har imidlertid de fleste en eller annen form for sandbunn. I tillegg til at det er estetisk pent å se på (så sant den ikke er dekket av stygge alger), har også sandbunnen en viktig funksjon i akvariet. Våre dyr i akvariet er svært følsomme og det skal ikke mye avvik til fra det naturlige miljøet i naturen, før dyrene mistrives og dør. En av de faktorene som har gjort at dyrene har en bedre trivsel og overlevelse i saltvannsakvariene våre i dag, skyldes nettopp en god sandbunn.

Sandbunn i naturen

I naturen vil type sand og størrelse på sandkornene variere fra sted til sted. Sanden kan bestå av rester etter vulkansk natur eller av mer sedimentær (rester etter tidligere levende dyr) art. Ofte er deler av sanden rett og slett små fragmenter av tidligere koraller som gjennom tiden har blitt brutt ned til sand/grus. Sandkornenes størrelse vil kunne fortelle noe om de lokale forholdene. Generelt kan man si at jo finere sanden er, jo mindre bølger finnes i området. I tillegg gjelder regelen at jo mer bølger og strøm i området, jo mer lik størrelse finner man på sandkornene. Jo roligere vann i området, jo mer variasjon i sandkornstørrelsen. På en måte kan man si at vannstrømninger og bølger er med på å sortere sandbunnen på det aktuelle stedet. Sandkornenes størrelse er nemlig avgjørende for hva slags organismer som lever på og mellom sandkornene i bunnen på havet. For eksempel vil det noen steder være sandkorn / grus som er for store til at enkelte organismer klarer å flytte på det. Hvor mye organisk materiale som befinner seg i sandbunnen vil også variere enormt fra sted til sted. Dette er avhengig av dyrelivet i nærheten, men også hva slags landskap (og aktivitet, for eksempel jordbruk) som ligger i nærheten av korallrevets sandbunn. Hyppige stormer og svære bølger i området vil også påvirke mengden av organisk materiale i sandbunnen.

Sandbunn i akvariet

Sandkornenes størrelse

I akvariet avgjøres størrelsen på sandkornene av akvaristen initialt. Også i akvariet vil sandkornenes størrelse over tid bli mindre. Dette skyldes nedbrytning av sandkornene pga deler av det løses opp i vannet eller slites ned pga strømninger i vannet. Dyrene som filtrerer sandkornene under matspising (for eksempel en orm, snegle, eremittkreps, sjøpølse eller kråkebolle) vil under matinntaket løse litt opp sandkornene slik at de blir gradvis mindre.

Transport av vann mellom sandkornene i sandbunnen

Passiv transport av vann mellom sandkornene i sandbunnen skjer i svært liten grad ved finere sand. "Kanalene" mellom sandkornene blir rett og slett for små. Så sant vann ikke pumpes aktivt i gjennom sanden, vil det altså ikke skje en passiv transport av vann i sandbunnen. Eneste måten at vann kan bevege seg i dette "tette teppet" av sand, blir ved hjelp av små organismer som graver og jobber i sanda. På overflaten av sandbunnen vil det skje vannbevegelser mellom sandkornene (pga strøm fra en sirkulasjonspumpe etc.). Men dypt nede i sandbunnen vil det altså ikke være vannbevegelser av en overfladisk sirkulasjonspumpe. Med andre ord vil det være lite utveksling av vannet mellom dypet av en sandbunn og vannet som er i fri bevegelse ovenfor. Akkurat dette prinsipp er viktig for sandbunnens nyttige funksjon i akvariet.

Inndeling av sandbunnen

Pga. manglende utveksling av vann mellom sandbunnens dype lag og vannet som strømmer fritt over sandbunnen vil man få forskjellig typer lag i sanden. Man deler sandbunnen inn i 3 deler:

  1. Øverste del opp mot vannstrømmen finner man et lag hvor vannet og sandbunnen inneholder godt med oksygen. Dette kalles det aerobe lag.
  2. I midterste del vil oksygennivået være betydelig lavere (men fortsatt noe tilstede). Dyr og mikroorganismer som er avhengig av oksygen, vil ikke kunne leve her. Dette laget kalles det anaerobe lag.
  3. Det nederste laget inneholder ikke oksygen i det hele tatt. Dette laget kalles det anoksiske lag.

Forutsetningen for at inndelingen skjer, er at det er levende organismer i alle 3 lagene. Dette skjer jo mer eller mindre automatisk i et akvarium etter hvert som "karet modnes". Dyrene vil ved å være tilstede og leve i lagene etter hvert bruke opp oksygenet i de dypereliggende lagene. I det øverste laget vil oksygen stadig tilføres via vannet som strømmer rett forbi. I det dypeste laget (det anoksiske = anaerobe) vil altså oksygenet forsvinne nokså raskt og det eneste som blir gjenværende der er bakterier som ikke er avhengig av oksygen for å leve videre.

Mikroorganismer i sandbunnen

Små organismer i form av mikroalger, bakterier, protozoer og små dyr lever altså på og i mellom sandkornene. Det er samspillet mellom disse organismene som gjør at sandbunnen har en viktig funksjon i akvariet. Mikroalgene vil bestå i hovedsak av diatomer og cyanobakterier. Disse algene lever av å forbruke løst organisk materiale som befinner seg i vannet omkring dem. På den måten lever algene videre og formerer seg. Tilsvarende vil gjelde for bakterier. Mengden av mikroalger og bakterier i sandbunnen vil være avhengig av hvor næringsrikt vannet er og hvor dyp sandbunnen er. I øverste del av sandbunnen (der det befinner seg noe oksygen) vil det hovedsakelig befinne seg diatomer og aerobe (oksygenavhengige) bakterier. I de dypeste lagene der oksygen er fraværende vil man møte på cyanobakterier og anaerobe (ikke-oksygenavhengige) bakterier.

Disse organismene nevnt ovenfor spiller en sentral rolle i nedbrytningen av avfallsstoffer i akvariet. For å si dette litt overfladisk så har disse organismene evnen til å ta opp og forbrenne avfallstoffer som har oppstått fra de andre dyrene i akvariet samt forrester. På den måten nedbrytes avfallsstoffene ytterligere og omdannes til slutt til gasser som så diffunderer og forlater akvarievannet til luften omkring. Eksempler på slike gasser er CO2 og nitrogengass. En annen mulighet er også at dyr som lever i akvariet, spiser alger og bakterier som lever i sandbunnen. Dermed tas avfallsstoffene opp igjen i høyerestående dyr som igjen spises av andre dyr og syklusen starter på nytt. Se også her vedrørende nitrogensyklusen for nærmere informasjon.

Hvordan kommer avfallsstoffene seg nedover i sandbunnen når det ikke er vannet selv som frakter det?

Avfallstoffene klarer å komme seg ned i sandbunnens forskjellige lag ved hjelp av små dyr (for eksempel ormer, protozoer etc.) som lever i sandbunnen. Dyrene beveger seg og graver rundt omkring i sanden. Vannet omkring blir da noe forskjøvet og på den måten vil vann transporteres gjennom de forskjellige sandkornene/lagene. Hvert enkelt dyr vil jo ikke klare å flytte mye vann. Men det er en utrolig mengde av disse dyrene og med en kontinuerlig bevegelse hos alle disse blir det også en god bevegelse av vannet omkring over tid. Det er estimert at det finnes ca 300000-450000 slike dyr pr. kvadratmeter sand i et akvarium! Når disse dyrene (som spiser alger og bakterier) gir fra seg avføring, vil dette fungere som næring for alger og bakterier igjen. Til slutt har avfallsstoffene blitt brutt ned fullstendig.

Sandbunnen har en viktig "avgiftningsfunksjon"

I tillegg til nedbrytning av avfallsstoffer, har også sandbunnen en annen viktig funksjon. I et akvarium vil det over tid bli en opphopning av tungmetaller. Over tid finner disse stoffene veien ned i de dypeste lagene av sandbunnen. Her vil spesielle bakterier gjøre at stoffer som for eksempel sulfider og jernhydoksid felles ut (Pincher et al 1999 og 2000). I denne dype sonen vil det altså lagres farlige / giftige stoffer. Men disse ligger trygt lagret der og vil ikke påvirke sandlaget eller vannet ovenfor. Akvariet blir altså "avgiftet" på denne måten.

Størrelsen på sandkornene i akvariet – hva er best?

For å ha størst mulig variasjon av dyr i sandbunnen anbefales det å ha en sandtype der sandkornene varierer i størrelse. Noen anbefaler derfor sandkorn fra ca 0,06 mm til 2 mm størrelse. Hovedmengden av sanda bør bestå av sandkorn fra ca 0,125 til 0,250 mm da man vil få glede av mange forskjellige organismer som trives omkring disse sandkornstørrelsene. Sanden bør IKKE kun bestå av knuste koraller i stor mengde. Disse fragmentene er for store til at viktige dyr vil trives og leve i sandbunnen. Maks 15% av den totale sandbunnen bør bestå av knuste koraller.

Hvor mye sand skal man ha?

Enkelte hevder for å få gode anaerobe og anoksiske soner i sanden at sanden bør utgjøre ca 1/10 av akvariets volum. Sagt på en annen måte og som vil gjelde de fleste vanlige former av akvarier: Sandbunnen bør være ca 8-10 cm tykk. Men jo finere sanden er, jo mindre tykkelse trengs for at man skal få de 3 lagene i sanden som er nødvendig for en god funksjonell sandbunn.

Konklusjon

En sandbunn er altså svært viktig for nedbrytning av avfallsstoffene som oppstår i akvariet. I de forskjellige lagene i sandbunnen skjer forskjellig type nedbrytning og til slutt sitter man igjen med enten gasser som forlater akvariet eller at mikroalgene / bakterien fungerer som mat til høyerestående dyr. Summen av det hele er at avfallstoffene fjernes i systemet eller blir gjenbrukt til dyrenes nytte. Dermed forhindres blant annet utbrudd av algeoppblomstring samt dårlig vannkvalitet som påvirker dyrene innegativ retning. I tillegg fungerer sandbunnen som et sted hvor tungmetaller lagres trygt slik at ikke vannet forgiftes over tid. En godt fungerende sandbunn bør bestå av sandkorn i størrelsesorden 0,06-2 mm og tykkelsen på sandbunnen bør være opp mot 10 cm.