Skummer
Startside Opp Artsinformasjon Akvariebygging 4100 l akvarium Galleri Div. om fisk Div. om koraller Oppstart av akvarium Vannkvalitet Kjemi Sand og stein Akvarielys Glass Rørmontering Plagsomt For varmt vann Fotografering Linker Search Butikken ACRO Marinakvariet

 

 

Det meste av det som skrives i denne artikkelen bygger på hva jeg har lest i bøker og litteratur på nettet samt egne erfaringer.

Hva skal vi med en skummer?

I akvariet får man etter hvert som dyrene lever en del avfallstoffer. Avfallsstoffene kommer fra blant annet rester av for, fiskeavføring eller av at dyr i akvariet dør (f.eks. fisk, koraller, alger og evt. også bakterier). Avfallsstoffene vil etter hvert som de øker i konsentrasjon gi grunnlag for algeoppblomstring, cyanobakterieutbrudd samt at avfallsstoffene virker giftig på akvariets beboere. Dermed er det viktig for å opprettholde et sunt og friskt korallrevsakvarie, å ha en metode for å fjerne disse avfallsproduktene. Det er her en skummer kommer inn i bildet. Uten skummeren kan man ikke ha slike flotte korallrevsakvarier som man har i dag.

Hva inneholder avfallsproduktene i avskummet som vi vil bli kvitt?

I naturlig sjøvann ligger konsentrasjonen av proteiner (dvs aminosyrer satt sammen) svært lavt, ca 0,02-0,25 ppm (parts pr million) = 20-250 mikrogram/liter. I akvariet utgjør ikke aminosyrene mer enn 2-3% av total mengde avfallsstoffer. Allikevel kalles ofte skummeren noe misvisende for en "proteinskummer"! Derimot er det rikelig med andre kjemiske substanser som for eksempel aminer, aminosukker, alkoholer, fosfat og fettsyrer som fjernes med skumming. Ved å fjerne organiske syrer er skummingen med på å opprettholde en høyere pH. Skummeren fjerner nok også noen andre substanser som en bivirkning; Det er kjent at små partikler i vannet kan skummes bort. Likeledes til en viss grad bakterier og phytoplankton, fenoler, jod, enkelte metaller som kobber, jern og sink. Hvorvidt skumming fjerner sporstoffer er omdiskutert. Men som sagt er man sikker på at både jod og jern fjernes via skummet.

Hva er en skummer?

Det meste av organiske avfallsprodukter i et korallrevsakvarie har den egenskapen at det fester seg til overflateområdet i en gass-væskefase. Kort og godt kan man si at avfallsstoffene fester seg til luftbobler slik man kan se store bobler langs stranda etter ruskevær. En skummer er ikke annet en et apparat som blander masse luftbobler inn i vannet slik at avfallsstoffene kan feste seg til luftboblene. Luftboblene må så fjernes på et eller annet vis. Dette gjøres ved at luftboblene samles i en "skummerkopp" – de bobler altså over i et kammer som vi kan rense og tømme periodevis. Nedbrytningsproduktene har altså evnen til å feste seg i en luftboble. Årsaken til dette er at avfallsstoffene er "bipolare". Populært sagt er en del av molekylet tiltrukket til vann, mens den andre enden av molekylet er tiltrukket til luft. Den polare ende av molekylet er tiltrukket av vannet, mens den non-polare frastøtes vannet og trekker seg inn i boblen. Dermed "retter" avfallsmolekylet seg inn i boblen slik at den tiltrekkes i størst grad og blir værende med boblen til den havner i skummerkoppen.

 

En skummer består forenklet sett av 3 forskjellige deler;

bulletSkummerrøret – stedet hvor vannet og boblene skal ha lengst mulig kontakttid.
bulletStigningsrøret – stedet hvor boblene samles på toppen av skummerrøret og avfallsstoffene fjernes fra vannfasen.
bulletSkummerkoppen – her samles skummet dvs. renner over i en kopp.

 

Hvordan få en effektiv skummer?

Det er hovedsakelig 3 faktorer som betyr noe for hvor effektiv en skummer skal være:

  1. Mengde luftbobler og luftboblenes størrelse
  2. Kontakttiden mellom boblene og vannet
  3. Mengde av vann som strømmer, kalt vannflow heretter.

 

  1. Jo flere luftbobler, jo bedre. Grensen går ved ca 13% bobler i vannet. Over dette vil gi "lufttørr" skummer og effektiviteten senkes igjen (Escobal p.R. 2000). Luftboblenes størrelse – Jo mindre bobler, jo bedre. Jo mindre boblene er, jo langsommere stiger boblene mot overflate og skummerkoppen. Dette tillater at boblene rekker å få festet på seg masse avfallsmolekyler. Små bobler lager også mye turbulens som også bidrar til lang kontakttid. Små bobler inneholder også mer areal pr. cm2. Boblene størrelse bør være mellom 0,5 med mer og 0,8 med mer (Achterkamp 1986). Blir boblene for små vil de nemlig ikke stige opp til overflaten så lett og da hjelper det lite! (Moe 1989). Når boblene når stigningsrøret, vil boblene være mettet med avfalsstoffer. Da vil mange av boblene slå seg sammen til store gulbrune bobler som skummer over i koppen.
  2. Kontakttiden mellom boblene og vannet – Jo lengre kontakt boblene har med vannet, jo bedre. Dette gir god tid til at mest mulig avfallsstoffer kan feste seg til boblene. En måte å sikre lang kontakttid på er å lage et langt plastrør slik at boblene må stige "lenge og langt" før de når overflaten. En annen måte er å lage et counter-current system hvor vannet slipper inn i øvre del av plastrøret med retning nedover, mens luftboblene slippes inn i bunn av plastrøret. På denne måten økes kontakttiden med 2-3 ganger. Prinsippet brukes hos flere av de senere nevnte skummertypene. Det er også et poeng med en vid diameter på skummerrøret. Jo mer vann som skal skummes, jo videre diameter synes nødvendig (Frank Marini. Skimming Basic 101: Understanding your skimmer. Reefkeeping. Juni 2002).
  3. Vannflow – Det kreves en viss mengde vannflow for at en skummer skal fungere. Hvor mye denne vannflow skal være er avhengig av hva slags type skummer vi snakker om (for eksempel luftpumpe-skummer eller Venturiskummer). Enkelte forfattere hevder at man bør satse på den maksimale pumpekapasitet som produsentene anbefaler på den enkelte skummeren. – les spesifikasjonene og at dette vil gi best skumming (Luis Mercado. Protein skimming – a review. 1995). Andre hevder motsatt; at det ikke er en viktig faktor hvor mye vannflow er, bare mengden av luft bobler i systemet og at det ikke bør være mer vannflow enn karets volum med vann 2 ganger pr. døgn! (Shane Graber. Skimmer Design 101, version 1.0, revised 09/26/2001). Delbeek & Sprung hevder imidlertid at vannflowen gjennom skummeren skal være akvariets volum minst 1 gang pr. time, helst mer. Andre igjen sier at det er viktig at vannflowen må være langsom nok for å sikre at avfallsstoffene fester seg til luftboblene (Frank Marini. Skimming Basic 101: Understanding your skimmer. Reefkeeping. Juni 2002).Her er det altså stor forskjell i mening!

I tillegg må det nevnes at en skummer gir best skumming ved en høy pH . Akvariets pH endrer seg jo gjennom døgnet. På en måte er dette en fordel da enkelte avfallstoffer skummes best vekk ved en litt lavere pH også. Derfor anbefales det å bruke skummeren døgnet rundt (og ikke bare ½ døgnet.)

En skummer gir best skumming ved en lav temperatur. Men innenfor hva man kaller normal temperatur i et akvarium, vil skummeren fungere tilfredsstillende.

Skummeren virker generelt bedre ved høy salinitet enn en lav (skummere brukes ikke i ferskvann). Dette skyldes at saltet stabiliserer luftboblene mer og hindrer at boblene sprekker så lett.

Hvordan skal en skummer se ut – forskjellige typer

Man blir helt forvirret som nybegynner ved å prøve å sette seg inn i hva som er en bra skummer. Det finnes forskjellige typer skummere. Noen er høye, noen er lave, noen er tykke og noen er tynne! Det finnes også forskjellige prinsipper, for eksempel Venturi, luftsteins-skummere, Downdraft skummere, luftsug /impeller-baserte skummere. For å gjøre forvirrelsen total snakker man også om counter current og co-current (motstrøms og medstøms) skummere. Det finnes flere produsenter og mange har patentert sin løsning. De forskjellige prinsippene gir forskjellig utseende og det er ikke slik at en lang skummer nødvendigvis er bedre enn en som ser kort ut. Luftboblene kan ta "en lang vei" via rør inni skummeren med masse turbulens inni en kort skummer slik at kontakttiden kan bli like lang som på en skummer med et langt rør.

Nå er det altså slik at det finnes skummere som ikke er spesielt høye eller vide i diameter og som allikevel fungerer. Da "den optimale skummer" ville passe dårlig inn og vil være upraktisk i de fleste akvaristers huselige forhold, har produsenter løst de fysiske prinsipper på en annen måte. Nemlig ved å kompensere med f.eks Counter current, spesialventiler (for eksempel Venturi), spesialimpellere (f.eks nålhode) osv. slik at skummerne allikevel fungere godt nok til tross for manglende lengde og diameter på skummerrøret.

Hva slags prinsipper bygger en skummer på?

Man kan dele inn på følgende måte:

2 forskjellige prinsipper når man snakker om vannstrømmen:

1. Co-current (medstrøms)

2. Counter-current (motstrøms)

4 forskjellige prinsipper for å få luftbobler inn i vannet:

1. Via en luftpumpe og luftstein

2. Venturi ventil

3. Luftsug / impeller

4. Downdraft

Co-current (medstøms) vs. Counter-current skummer

Disse 2 begrepene sier bare om hvilken retning vannet strømmer i forhold til luftboblene. Ved en Co-current skummer har vannet og luftboblene samme retning, mens ved en Counter-current skummer har luftboblene motsatt retning av vannflow. I siste tilfelle vil jo boblene gå oppover og dermed er vannets retning nedover.

Luftpumpe / luftstein skummer

Her er en luftstein plassert i bunnen av et plastrør. Til luftsteinen er det tilkoblet en god og sterk luftpumpe. Vannet kan enten gå fra bunnen og oppover (co-current) eller fra toppen mot bunnen (counter-current). Det er anbefalt at luftsteinen (eller korken) byttes regelmessig for å få optimale små bobler – korken kan nemlig svelle og bli lite effektiv. Skummeren av denne type krever en hvis høyde på plastrøret for at boblene skal få festet nok avfallsstoffer på seg på vei opp. Det typiske ved en slik skummer er lav vannstrømshastighet, god skumproduksjon med mange fine bobler. Systemet krever at vannstanden i karet er konstant, ellers må man stadig justere mengde luft inn. Generelt kan man si at disse skummerne egner seg best for mindre akvarier. Ved størrelser særlig over 150 liter bør man heller velge en skummer med et prinsipp som de nevnt under. Et eksempel på luftstein/luftpumpe-skummer er Aqua Medics Mini- og Midiflotor.

Venturi skummer – Venturi ventil

En Venturi-skummer bruker en Venturi-ventil for at luft skal suges inn i vannet som passerer forbi. Den fungerer på den måten at en pumpe lar vannet suges inn i pumpen i innførselsgangen. Før vannet stråler ut på utførselsgangen (men etter impelleren) er det en forsnevring på denne. Her er det også en slange fra luft som er festet til dette trange partiet. Når vannet passerer dette trange partiet vil hastigheten på vannet øke betydelig. Trykket i forsnevringen er stor, mens etter forsnevringen er trykket lavt. Pga trykkfallet suges luften fra utsiden inn i vannstrømmen og på vei ut i plastrøret (Bernoullis lov). Resultatet er at det dannes masse luftbobler.

Skummere med Venturi-ventil er ofte ikke så lange som luftpumpe-drevne skummere. De krever ofte en kraftig pumpe. Venturi-skummerene gir masse fine bobler og de sendes inn i plastrøret på en veldig tilfeldig "svirrete" måte som gir en brukbar lang kontakttid mellom vannet og luftboblene. Viktig å holde vedlike ventilen ved å jevnlig rense den (for eksempel med eddik). En annen ulempe med Venturi-skummere er at de er følsomme for luftkvaliteten. Parfyme og andre aerosoler vil gi mindre effektiv skumming (Delbeek & Sprung1994). En del av Deltec og Tunze sine skummere er eksempel på en Venturi-skummer.

Luftsug/impeller skummeren = Dispergator / aspirator skummer

Denne likner mye på venturi-skummeren, men med en hovedforskjell. Denne vesentlige forskjellen er at luften suges inn FØR rotorhodet og ikke etter som ved en Venturiventil. Rotorhodet kan være litt spesielt. Den kan bestå av masse små "nåler" som stikker opp = impeller. Dette knuser luften til masse små bobler som kommer ut i plastrøret..

 

Her trengs det en mye mindre pumpe enn ved Venturi-systemet. Det blir mer luft i vannet enn ved en Venturiventil på denne måten også. Boblene blir like små og fine som ved luftstein-prinsippet. Også her er det lang kontakttid for boblene i vannet. Det har tidvis vært problemer med impellerhodet – kan lett sette seg fast. Eksempel på en slik skummer er Aqua Medics Turboflotor 1000.

Downdraft skummer

Denne skummeren skiller seg fra de andre. Prinsippet er at en vannstråle fra en pumpe stråles med stor hastighet mot en søyle med bioballer. Dette gjør at vannstrålen "blir knust". I dette området finnes det også ventil(er) for luft og dermed dannes masse bobler. Boblene flyter så oppover i bioball-søylen og føres videre inn i plastrøret slik at boblene igjen kan stige oppover til skummerkoppen. Systemet krever en kraftig pumpe. Det gir masse flotte små bobler og det er meget god kontakttid mellom vann og boblene. Ulempen kan være at skummerne kan være litt store i størrelsen. Eksempel på en slik skummer er ETSSâ .

Bruk og vedlikehold av skummeren

Sørg for at det ikke kommer noe av avskummet tilbake i akvariet – dette er giftig for dyrene! Det optimale skummet er en seig, svartgrønn væske i skummerkoppen som lukter skikkelig sjø!! Vannet i selve skummeren skal se melkehvitt ut, ellers er det for lite bobler. Kjør skummeren kontinuerlig – 24 timer i døgnet, 365 døgn i året! Dette gir klart best resultat.

Som en hovedregel er det lurt å minst mulig ta ned i akvarievannet med hendene. Vannet blir da tilført fett og oljer som naturlig finnes på vår hud. Dette gir straks en dårligere skumming med varighet på noen få timer.

Luftestein/kork bør byttes hver 1-2 mnd.. For å oppnå best mulig effektivitet til en skummer, må den rengjøres jevnlig. Vask skummerkoppen og stigningsrøret 1-2 ganger pr. uke. Ikke vask med hendene da du har fett på hendene. Dette vil gi dårlig skumming i en stund etterpå. Bruk oppvaskbørste eller flaskebørste som ikke brukes til noe annet. Ventilene må også sjekkes og renses jevnlig, for eksempel 1 gang pr. mnd.. Det kan være små snegler og rester av grus/stein inne i pumpa og da virker skummeren dårlig. Legg pumpen(e) demontert i eddik blandet i vann fra springen natten over. Da løsner kalkalger og all abiotisk påleiring lett. Selve skummerrøret bør også få en eddikkvask innimellom, men sjeldnere, kanskje hver 3.-4. mnd.!

Hovedpoeng - konklusjoner

Sørg for å ha en stor/god skummer. Gjerne en god del overdimensjonert. Den må ikke være lengst, men lang kontakttid er viktig og en god lengde taler i hvert fall ikke i mot skummerens effektivitet. Heller ikke en stor diameter selv om dette er mer diskutert. Det viktige er små boblestørrelse og lang kontakttid. Ikke spar pengene når det gjelder skummerkjøp – vurder å gå opp en størrelse i forhold til produsentenes spesifikasjoner. Mitt inntrykk er at enkelte produsenter har "overdimensjonert sine spesifikasjoner" i forhold til reell skummerkapasitet. Husk at vedlikehold / vask av skummeren sikrer en jevn og god effektiv skumming. Velg derfor en skummer som ser lett ut å demontere og vaske. Pass på at stigningsrøret er langt nok – en for kort "nakke" vil gi for fuktig/vannholdig skum.

Referanser

bulletFrank Marini. Skimming Basic 101: Understanding your skimmer. Reefkeeping. Juni 2002
bulletShane Graber. Skimmer Design 101, version 1.0, revised 09/26/2001
bulletLuis Mercado. Protein skimming – a review. 1995
bulletEscobal p.R. 2000
bulletDelbeek & Sprung. The reef aquarium. Vol. 1